Tilbakeblikk..

Gravid!

Har ikke skrevet på lenge nå, så dette blir nok et langt innlegg. Fra jeg fant ut at jeg var gravid og helt til nå og sikkert lengre, har og er jeg overlykkelig. Det lille miraklet klamrer seg fortsatt fast. Nå beveger det seg, og jeg kjenner tydelig bevegelser iløpet av dagen, kjempekoslig.

Startet i begynnelsen å skrive en dagbok på hvordan jeg hadde det hver uke i svangerskapet, men det gikk i glemmeboka etter noen uker, men jeg kan poste det jeg har skrevet. Kanskje ikke så veldig interessant, men greit for meg selv å ha en plass.

Dagbok uke 1-10

Uke 1+

Dato: 2-8 Juni

Uke 2+

Dato: 9-15 Juni
Innsetting av fryseegg 11. juni 2014.
Medisiner fra uke 2-12:
Progynova (tablett) kl. 09.00 og 21,
Lutinus (vagitorie) kl. 09.00, 17.00 og 00.00
fructus femina (dråper) kl. 09.00, 17.00 og 00.00
Fragmin (sprøyte) kl. 19.00

Uke 3 +

Dato: 16-22 Juni
21. juni fikk jeg ordentlig positiv graviditetstest!!! Etter 8 tester var jeg sikker og kunne slutte å teste. Vet ikke om det var tilfeldig eller hva, men den dagen jeg fant det ut var jeg ufattelig kvalm. Vi skulle i utdrikningslag til ei kusine og jeg og søstera mi skulle handle gave. På vei til byen snakket vi om frokost, og jeg klarte bare ikke tanken på mat og brakk meg svært mye i bilen, helt forferdelig.. Kvalme og brekninger av og på, men ikke spydd.

Jeg fortalte også til den kommende Pappaen denne kvelden at jeg var gravid. Jeg hadde pakket inn en smekke hvor det stod "here comes trouble" han pakket den opp og spurte hva han skulle med den og om han trengte en smekke, jeg svarte ikke noe, så bare dumt på han... SÅ tok han det og sperret øynene opp... skulle virkelig vært filmet!

Uke 4+

Dato: 23-29 Juni
Denne uken ble brukt til å sy dåpskjole til tantebarnet. Veldig rar følelse å sitte å sy dåpskjole til ho når ingen andre vet at vi er gravide. Jeg har på følelsen av at det kommer til å bli en gutt. Vet ikke hvorfor, men bare har det. Er et styr å måtte huske på alle medisiner hele tiden.

Uke 5+

Dato: 30 Juni- 6 Juli
Ikke merket så mye til kvalme, men brekninger på slutten av uken. 2. juli var jeg og ei venninne på Hove festivalen, der var det mest "skrike musikk" så nå er jeg nesten redd for at det er det som blir babyens yndlingsmusikk, skrekk og gru... Tankene har ikke viket bort fra at jeg er gravid hverken på natt eller dagtid. Vi reiste også til Danmark en tur (3-10. juni), var helt fin på turen, men litt kvalme nå og da.

Uke 6+

Dato: 7-13 Juli
Når du svelger ditt eget spy inne på Bilka i Danmark er det på tide å finne en vannflaske, drikke denne, snu, betale en tom flaske og sprinte ut.
Denne uken begynte kvalmen "ordentlig". Dåp til tantebarnet, masse kjeks i veska og håpe på det beste. Følelsen av å sitte i dåpen og bare vite at man har en liten en inni seg som snart også skal komme ut og døpes var morsom, spesiellt å være de to eneste i verden som visste at vi skulle få et lite barn.
Da jeg satt å sydde på dåpskjolen hadde jeg skikkelig på følelsen at dette kommer til å bli en gutt. Mulig det hadde noe med de blå knappenålene å gjøre, men jeg tror fortsatt at det skal bli en gutt.

Uke 7+

Dato: 14-20 Juli

Uke 8+

Dato: 21-27 Juli
Denne uka har det vært ufattelig varmt i været. Vi har vært mye ute på sjøen og kost oss på tross av kvalen som også har vært veldig tilstede. Har kikket litt på barnevogner og bilstoler, og har funnet ut at det finnes jo et hav av dette. Hvordan skal vi klare å velge hva vi vil ha..?
Spydd opp endel, huff, det meste handler jo mest om spy, men forhåpentligvis går det bort i uke 12, har jeg lest. Håper og håper...

Vi fortalte til Mamma og Pappa at de skal bli bestemor og Bestefar, det ble de glade for.
Vi fortalte også nyheten til en tante av meg.

Uke 9+

Dato: 28 Juli -3 August
Vanskelig å sove disse nettene, vanskelig hele uka, pga. kvalme og varmt vær (føles kanskje enda varmere ut nå som jeg er gravid?) Svært kvalm. Siste dagen vi var ute på sjøen kastet jeg opp masse da jeg kom hjem. Føler jeg er så lei av sol og varme nå, at vil helst ha regnvær og "innevær" og kulde/normal innetemperatur. Føler varmen forværrer kvalmen veldig mye. Veldig opp og ned i form. Mange ulike drømmer om nettene, både gode og vonde.
　

Uke 10+

Dato: 4-10 August
Dette har vært den værste uken med til nå, har gått ned tilsammen 2.4 kg og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Denne uken har gått mest til å ligge og sitte på sofaen og se på tv. Butikk er fortsatt ikke populærrt for kvalmen.

Uken startet med tur til Porsgrunn for å ta ultralyd og se det lille mysteriet (side 50). Vi hadde time 10.45, tidlig avreise hjemmenfra. Det var ikke mye kvalme til å begynne med på morgenen, men da vi kom i bilen og fikk kjørt litt ble jeg svært kvalm og måtte spy. Vi fikk akkuratt stoppet, et langt stopp. Deretter måtte vi kjøre videre da jeg følte meg ok igjen, men da nevnte de "reker og majones" på radioen og da var det på an igjen, men denne gangen rakk vi ikke noe stoppested, så ut vinduet måtte det, IKKE gjør det igjen. Spy ut av vinduet i 90 km timen er dømt til å bli gris på hele bilen og det kommer i retur inn i bilen.

Ultralyden var mega spesiell å være med på! så gøy! Måtte være innvendig ultralyd siden babyen fortsatt er så liten i uke 10. Følte det så ut som på film, var som om det ikke var i meg vi kikket, så perfekt bilde vi så på skjermen, fikk bilde også, men bildet ble ikke så bra som vi så på skjermen, men er godt bevart og må finne på noe gøy med det. Vi hørte også hjertelyden! vi kunne hørt hjertelyden i uke 7 på klinikken, men måtte vente til etter sommerferien med å få time siden de har ferie og stenger hele klinikken (svært rart med tanke på at det er et sykehus...).

Uke 12+

Dato: 18-24 August
Denne uka sluttet jeg med alle medisiner! DEILIG, men så skummelt det var! For å ikke slutte på alt på en dag sluttet jeg først med Fragmin sprøytene, dette var det jeg var mest redd for. Ettersom disse skal jo hjelpe babyen med å få nok blod, og forebygge abort, slik at babyen ikke skal glippe enda en gang, men legene på klinikken sa at jeg helt trygt kunne slutte, siden babyen nå klarer dette selv. Sluttet med Fragmin på den måten at jeg tok en sprøyte annenhver dag over 4 dager. Deretter var det prosjekt slutte med Progynova og Lutinus. Dette var også skummelt, men ikke på samme måte. Progynova sluttet jeg med "pronto", mens Lutinus sluttet jeg med ved å ta først kun morgen og kveld, deretter tok jeg de bare på kvelden. Sluttet iløpet av uka.

DET GIKK BRA! Jeg spyr fortsatt daglig. Hver gang etter dusjing, hår fremkaller spy. hver gang jeg greier håret og hver gang jeg har dusjet spyr jeg.

Uke 17+

Dato: 15-21 September
Denne uka var første gang hos Jordmor! (19/09.14). Den kommende pappaen var også med, trodde dette var normalt, men nå vet jeg ikke lengre... Men hvertfall, vi gikk igjennom helsekortet for gravide. Vi fortalte også at vi hadde vært igjennom icsi for å bli gravide. Virket ikke som om ho var særlig interessert i dette og "vifta" det bort. Vi fikk høre på hjertelyden igjennom Doppler til babyen, tok litt tid å finne den, men ho fant den til slutt.
Føler jordmor timen var veldig negativ, siden ho klaget over at jeg hadde høyt blodtrykk, ikke var "tynn" når jeg ble gravid, altså min bmi som er rundt 30... For all del... så, ho har sendt meg til glukosebelastning test og henvisning til sykehuset ang. blodtrykk (blodtrykket mitt var 140/90 der inne, men det er fordi jeg bare hater å sitte hos leger o.l. så da er det jo ikke rart det er høyt).
Gruer meg til nestegang kjenner jeg.

Spyr fortsatt daglig.

Uke 19+

Dato: 6-12 Oktober
Denne uka var det ordinær ultralyd! 7/10.2014. Var kjempegøy! Vi fikk høre på hjertelyden, og se babyen! Vi fikk også ut bilder av både fot, hand, hode og kropp, supergøy å ha!
Vi gikk igjennom hele anatomien til babyen og alt så helt tipp topp ut sa gynekologen. Ho gikk også igjennom blodprøvene mine og mente at disse var fine. Men jeg hadde Rhesus A negativ, noe som betyr at jeg må ta noen ekstra prøver. Vet ikke helt hvorfor... Ho sa også at jeg hadde lav morkake, (placenta et-eller-annet) skjønte ikke helt det, men skal tilbake å sjekke dette på en ny ultralyd. Helt fint for meg det, for da får vi jo se babyen en gang til!

Fikk ny termin: 6/3.2015, slik at derfor er ukene forskyve med en dag herfra (utfra innsetting er terminen 3/3.2015).

Spyr fortsatt, men har "lært meg" å drikke vann når jeg begynner å brekke meg, slik at jeg har noe å spy opp, (vann) og slik at jeg ikke bare spyr galle. Dette hjelper veldig!

Uke 20+

Dato: 14-20 Oktober
Denne uka kjente jeg ordentlig spark!!!!!!!! GØØØØY! kjente det lørdagskvelden, 18/10.2014. Kjente ordentlig "fiskehalespark" (kun kjent "fiskehale" denne gangen i svangerskapet). Gikk noen dager hvor jeg ikke kjente noe, men så kjenner jeg små dult igjen. Tror egentlig jeg kjente det den dagen jeg var akkurat uke 18 (30. September), men da var det bittesmå dylt/elektrisitet i magen.

Uke 24+

Dato: 11-17 November
Jordmor var jo så veldig på at jeg måtte ta glukosebelastning test, så denne uken tok jeg dette.
Jeg tok glukosebelastning denne uka, 11.11.2015. Måtte møte opp klokka 08.30 og drikke denne glukosedrikken. Det var appelsinsmak, kunne velge mellom appelsin og sitron. Den smakte dau appelsinbrus/solo med ekstra sukker. Helt greit å drikke, FAKTISK, men kvalmende. Kjente leppene klistret seg sammen etter å ha drukket. Fikk ikke bevege meg noen ting og heller ikke drikke eller spise noe på 2 timer, bare sitte i en stol å hekle. Måtte ta blodprøve før og etter drikken.

Resultater:
klokken 08.30: 4.0
klokken 10.30: 5.2
Det var gode resultater, hadde jeg hatt svangerskapsdiabetes hadde tallet vært over 7 (tror jeg det var) to timer etter at drikken var inntatt.

Spyr ikke like mye og ofte, bare en gang i blant. hurra!

Uke 26+

Dato: 25. November - 1. Desember
Spyinga er nesten borte, bare brekninger denne uka.



Dette var min dagbok så langt, har ikke skrevet alle ukene, men det er fordi jeg ikke har orket å ha oppsummering for meg selv, siden jeg har vært så dårlig. Tok lang tid før jeg begynte å føle meg gradvis bedre, (kom faktisk med at været ble dårligere og dårligere også), deilig! Følte meg en periode helt desperat etter regnvær og var helt overlykkelig når det regnet eller var overskyet, for da var formen også bedre.

Vekt, spy og form:

Dato og vekt:

25. Juni - 86,0 kg
20. Juli - 86,6 kg
31. Juli - 85,1 kg
04. August - 84,9 kg
09. August 84.2 kg
18. August 83,8 kg
26. August 83,7 kg
01. September 83,0 kg
09. September 83,7 kg
16. September 83,7 kg
22. September 83,7 kg
27. Oktober 86,0 kg
03. november 86,0 kg
10. november 86,8 kg
18. november 88,0 kg

Må også tilføye at ingenting har hjulpet mot svangerskapskvalmen. Ikke ingefær tabletter, cola, kjeks mat eller rolige morgener...
Som man kan se her, har jeg gått ned veldig kjapt, bare pga. spy-ing. Jeg har ikke fått i meg mye mat heller. Butikkbesøk har det også vært lite av de siste månedene. Vet ikke helt hva som trigger meg i butikken, men alt fra lukter til synsinntrykk av forskjellig mat. Til og med brød lukt orket jeg ikke, og jeg som elsker nybakt brød!

Nå i uke 27+ har appetitten kommet mer tilbake. Ikke orker jeg alltid frokost og så mye mat, men har aldri vært den som spiser 5 måltider til dagen. Jordmor var ikke glad for å høre at jeg hadde gått ned i vekt, og begynte å mase på meg om at jeg MÅTTE spise, og MÅTTE spise minimum 3-4 ganger pr. dag, og virket som om ho var skeptisk til at jeg spiste mat i det hele tatt, følte meg stemplet... Jeg kan da ikke noe for at jeg ikke klarte å holde på maten jeg fikk ned.
Men nå er vekta på vei opp, og Jordmor er glad for det. Er jo litt som jeg sa til ho sist jeg var der: "hele livet handler jo mest om å veie minst mulig i dette samfunnet, mens når man er gravid skal man klare å legge dette fra seg og bli stor, og hvert fall for min del, så er målet å legge på seg og ikke ta av seg..." Spesielt...

--- Har du skrevet dagbok fra ditt svangerskap? ---

--- Hva hjalp mot svangerskapskvalmen du hadde? ---

 

 



 

JAAAA!

GRAVID!

Jeg har vært helt i lykkerus eller hva man skal kalle det, egentlig i litt sjokk tror jeg.
Her er mine tester, de starter på "rugedag 7" altså, en uke etter innsetting av fryseegg som var delt i seks. Deretter har jeg tatt graviditetstest hver dag i en uke. Kall meg paranoid, men man blir jo helt sprø av denne ventinga, og det å ta tester på morgenen hjalp meg med å få dagen til å gå.
Rugedag 8: Streken begynte å komme, men da veldig, veldig svak, samt at streken kom ikke før noen timer etter at jeg hadde tatt testen.
Rugedag 10: kom streken litt fortere, men den kom fortsatt etter ca 45 min eller noe, men strek er vell strek. Denne dagen merket jeg på morgenen at jeg var så sulten at jeg var kvalm. Søstra mi snakka om at vi måtte kjøpe noe frokost i byen (klokka var da 10.00) og jeg begynte å brekke meg, skikkelig brekking, helt forferdelig.
Rugedag 11-13: Streken ble sterkere og sterkere, vonde pupper og litt kvalm på morgenene.
Rugedag 14: Kom to streker innen 4 minutter. Har ikke tatt noen flere tester, har to billigtester igjen, men føler ikke det er noen vits.

Ser ikke strekene sånn veldig godt, men de er der fra Rugedag 8, (veldig svakt).

 

Jeg har så lyst til å fortelle det til folk, vi satt 4 venner i går å snakket, de spurte meg ut om ditt og datt med icsi og hvordan man gjorde ditt og datt, også om jeg var gravid. Kunne jo ikke si ja, måtte bare si at jeg visste ikke noe mer hva som skjedde før etter sommeren, for det er jo nesten halvveis sant, jeg har fått ultralyd i begynnelsen av August, for da har klinikken endelig åpnet igjen etter sommerferien. Da skal vi få høre hjertelyden, blir spennende!

 

Gubben fikk rede på det på lørdags kvelden (rugedag 10). Da fikk han en pakke fra meg med en smekke hvor det stod "here comes trouble". Han skjønte det ikke med en gang, for han sa "hæ, hva skal jeg med en smekke, syntes du jeg trenger smekke?" også kikket jeg bare "dumt på han".. og da etter noen sekunder gikk det opp et lys hos han, kunne bare lese det på hele han at han plutselig skjønte det. Morsomt var det. I dag, (rugedag 16) kom jeg hjem med en stor bukett røde roser med et kort.

 

Det beste jeg vet på skiva er leverpostei, men i dag tidlig satte jeg leverposteien på bordet og ordnet et par ting før jeg satte meg ned å skulle spise. Da jeg snudde den over på rett vei og lukta kom mot meg (som jeg egentlig ikke har noe imot) begynte jeg å brekke meg, skikkelig, fikk gulp i halsen, ekkelt... Måtte bare si meg ferdig med prosjekt frokost. Gubben måtte gå på butikken for å kjøpe ost til meg, han var jo overlykkelig for at jeg var kvalm, for han mente da visste vi at dette gikk hvert fall rette veien foreløpig... Mannfolk... hehe

 

Symptomer uke 4: kvalme og tett nese/opphovne kanaler/størkna neseblod, ømme pupper.

 



--- Når fortalte du til Gubben at du var gravid?---

--- Hvordan fortalte du det til han? ---

 

 

 



Livmortapp og barnevakt.

Måtte...

Etter mye tenking etter blogginnlegget mitt i går, fant jeg ut at jeg ikke skulle kjenne mer på livmortappen allikevel, siden det er jo ikke helt dokumentert hvordan den skal være for å være gravid, og da er det jo heller ikke noe vits...

Egentlig.. MEN i kveld/nå klarte jeg ikke holde meg lengre, jeg bare måtte se om den var gått høyere opp, og det hadde den!! Høyere opp og åpningen var skikkelig bakovervendt, fant den egentlig ikke, men tenkte den må jo være der bak et sted, så fant den til slutt, veldig langt bakover..!
Det med bakover livmortapp har jeg lest at skal være bra når man leter etter om man er blitt gravid.
Livmortappen kjentes i kveld ut som en slimete klump og var hard, med åpning veldig bakovervendt (måtte lete skikkelig), og nå måtte jeg lenger inn for å kjenne den... Men tenker at det kan jo kanskje være på grunn av at vi gikk en to timers lang tur i dag, jeg og Gubben, jeg vet ikke.. Men håpet er at jeg er gravid, og troa er at jeg er gravid!

Prøve alle kjerringråd...

Denne gangen har vi prøvd kjerringrådet om å omgås en baby etter innsetting. Jeg har møtt denne babyen flere ganger, nesten annenhver dag, lukta på den til og med! (huff, føler meg desperat her altså) men det skal visst hjelpe sier disse rådene. I dag hadde vi en lang gåtur, jeg, Gubben og babyen, mat, bleieskift, alt som hørte med og bare babykos. Super koselig, Gubben fikk også holde og dille, morsomt var det, håper bare det kom masse mye babystøv på oss nå og at dette funket, hadde vært så uendelig gøy å fått en liten dott inni magen nå, den skal virkelig bli elsket, dillet, dallet og kost med fra morgen til kveld.

Lever fortsatt i håpet og troa på at jeg er gravid!

--- Har du prøvd ut kjerringrådet med å omgås baby for å bli gravid? ---

--- Har du prøvd ut andre kjerringråd? --- 

Say what?!

Graviditetstegn?...

Når man begynner å se etter graviditetstegn får dataskjermen og Google gjennomgå. Enkelte ting skulle jeg ønsket jeg aldri hadde søkt opp. Fant ikke særlig mye da jeg søkte på "lukket livmortapp", jeg fant kun det folk hadde skrevet på alle disse baby-forumene, og det var ikke helt det jeg var ute etter. Jeg skrev derfor "closed cervix pregnant", for å sjekke hvordan denne så ut... Ikke gjør det, du får ikke så lyst å ha et samliv etterpå.

Men... ja, jeg har visst blitt en livmortapp tafser. Jeg har sjekket den litt av og på. Til å begynne med når jeg fikk egg innsett var den høyt oppe, kan ikke si så mye om åpen eller lukket, tror dette er fordi jeg hadde ikke noen erfaring og tenkte egentlig ikke noe på det. Da jeg igjen kjente, (kan jo nemmelig ikke se den) for et par dager siden var den lenger nede, og i dag (en uke før mensen) var den så langt nede som til andre leddet på pekefingeren, om det sier deg noe. Da var lissom halve fingeren oppi *plystre* og kjente den godt, kan egentlig ikke si noe om den var hard eller myk, men står på nettsider at den skal være hard som nesetippen eller myk som lepper, og min er da etter dette hard. Åpningen er avlang på en måte. Det var på grunn av åpningen jeg måtte sjekke på nettet, hvordan denne skulle være når den var lukket, for åpningen forsvinner jo ikke selv om den er lukket. Jeg fant jo noen, mange bilder, men tenkte jeg skulle poste et jeg tror ser sånn cirka ut som min tapp:

Det med lav eller høy livmortapp iløpet av syklusen er veldig varierende, men jeg tror min tapp sier at jeg er gravid og har en lav livmortapp, kanskje den går høyere etter hvert, skal skrive hvordan den er når og om den forandrer seg. Men det SKAL den jo... for jeg SKAL jo være gravid denne måneden.

"The same way your cervical fluid changes during your cycle, the position and opening of your cervix will also change.
Your cervix will start out in a low position in your vagina with the cervix itself feeling hard (like the tip of our nose) and closed. As your estrogen levels peak, your cervix will rise (making it harder to reach when you insert your finger into your vagina) and become soft (like your lower lip or earlobe). The opening of our cervix will get larger so it feels like a hole. For women that have never had children, the hardest thing may be to find the hole since it is smaller before dilating for childbirth.
When your cervix is high, soft and open, you are at your most fertile time. Your cervix will remain high and soft until you ovulate after which it will return to its low, closed and hard position. We think of this position as “closed for business” .

--- Har du kjent på livmortappen før? ---

--- Hvordan syntes du det er å se slike gynekologbilder? ---

Noe du lurer på?

Hei!

--- Er det noe du vil ha mer informasjon om? ---

--- Er det noe du lurer på? ---

--- Er det noe du vil jeg skal blogge om? ---

Fructus femina

Babyklister, virker det?

Denne perioden har jeg fått tak i Frucus femina! Etter litt surfing på nettet dagen før innsett fant jeg dette, jeg har lest om det før, men har tenkt at det ikke kan funke, men i disse desperate tider prøver jeg alt. Derfor ringte jeg rundt til alle apotekene rundt her for å spørre om de førte dette produktet, men ingen apotek hadde hørt om det. Det var kun et apotek som ringte opp senere på dagen og sa at de kunne skaffe det, men at leverandøren ikke hadde det inne fordi det var blitt stoppet i tollen (Danmark), og kom nok derfor ikke til Norge før i uke 35 eller noe. Heller ingen helsekoster rundt hadde hørt om det heller, rart syntes jeg, ettersom det står så mye rundt på disse baby siden.

Dette er et homeopatisk produkt, det vil si at det inneholder aktivstoffer som er sterkt fortynnet og bearbeidet. Jeg tror ikke jeg skal gå inn i detalj på å forklare hva et homeopatisk produkt er, det blir litt for vanskelig å skulle forklare kort, men jeg har troa, og det er det viktigste.

Dose: 10 dråper i litt vann (1 slurk) 3 ganger om dagen, jeg har planer om å bruke denne frem til 3. måned dersom jeg blir gravid denne perioden.

Du kan kjøpe det fra Danmark på denne linken.
Dersom du vil kjøpe fra Norge vet jeg at apoteket løven har den, du kan sende de en mail eller ringe. Jeg bestilte herfra, det kostet en del mer (ca 100 kr mer) men verdt det ettersom fikk det 2 dager etter bestilling.


Nå er det så mye medisiner her, at jeg tenkte jeg skulle ramse opp hvordan min "medisindag" er:
Kl. 09.00 - 2 Progynova, 1 Folsyre, 1 Lutinus, 10 dråper Fructus femina
Kl. 17.00 - 1 Lutinus, 10 dråper Fructus femina
Kl. 19.00 - 1 Fragmin sprøyte
Kl. 21.00 - 1 Progynova
Kl. 24.00 - 1 Lutinus, 10 dråper Fructus femina

Ja, her går det ikke i så mye annet enn "babytanker"... Går å tenker på når jeg skal ta neste medisin, om embryoet fester seg og at nå er jeg så klar for å bli Mamma at jeg holder på å sprekke..

--- Har du prøvd Fructus femina? ---

--- Virket det? ---

Tester

Graviditets tester

Ja, nå har jeg bestilt tester i lange baner. Ved første innsetting handlet jeg alle testene mine på apotekene rundt forbi her, vi har 3 stykk i byen, og av frykt for å bli sett rart på måtte jeg handle dem med omhu, siden dette er en liten by hvor "alle vet hvem alle er" opplegg... Dyrt ble det også, rundt 180 kr per test. Gjett om man blir "testoman" når man holder på med ivf/icsi, dersom du ikke er blitt det enda, pass på! De to siste innsettende mine har jeg derfor bestilt billigtester, selv om de ser billige ut funker de meget bra, bedre enn de fra ClearBlue! (Jeg fikk nemlig positive billigtester og negative ClearBlue tester, men mistet noen dager senere). Disse ser slik ut:

 

Positiv test?! Nei nei, jeg er IKKE gravid enda, men jeg HÅPER VELDIG på å bli det denne gangen og har troa på at det skjer denne måneden.

På lavpris-tester er det mulig å kjøpe 10 stk. for 179 +porto. Tidligere har jeg bestilt fra billige-tester men her har det kostet 199 for 10 stk. +porto. Det er ikke mye forskjell, men litt gjør alltid en vurdering enklere når det er snakk om samme produkt til en billigere penge.

Jeg har bestilt 10 stykker, men må jo vente 14 dager før endelig svar, derfor tenkte jeg at jeg skal prøve å vente så lenge jeg kan med å teste, heldigvis har jeg ikke fått dem i posten heller enda.

--- Hvordan kjøper du tester? ---

--- Har du noen gang tenkt deg nøye om hvilke apotek du kjøper tester på? ---

Samtale...

Med en sykepleier!

Etter innsetting i dag skulle vi snakke med sykepleier, en veldig grei samtale egentlig. Vi fikk rede på at grunnen til at jeg må gå på progynova nå var for å hindre kroppen i å få eggløsning. Lutinus som jeg også går på skal lure kroppen til å tro at jeg har hatt eggløsning, slik at kroppen/livmora danner en tykk slimhinne over hele seg, slik at det er enklere for embryoet å feste seg. Da jeg målte tykkelsen på denne for 5 dager siden var den 10 mm (og da gikk jeg ikke engang på lutinus, så den må være mye tykkere nå etter 3 dager med lutinus).

Jeg ser for meg at dersom livmorslimhinnen, også kalt endometrium blir tykkere enn 10 mm stenges kanskje livmorhalsen som en slags propp? Dette har jeg ikke undersøkt, men ser for meg dette.

Jeg går på Fragmin denne gangen også. Sykepleieren sa at dette ikke var særlig dokumentert, men det de vet er at når embryoet blir fullt av bittesmå celler og klekkes/sprekker blir det skikket til å feste seg i livmorslimhinnen, (blir som et slags lim). Når det har festet seg begynner det å danne seg flere kanaler mellom embryoet og livmoren. Det fragmin da kan være med på å gjøre er å gjøre blodet så tyntflytende at det flyter lettere igjennom disse små nye kanalene mellom mor og barn, slik at dersom kroppen plutselig puster tungt/blir skremt osv. (at disse årene trekker seg sammen) flyter blodet likevel lett igjennom, siden det er så tyntflytende.

Sykepleieren sa også til meg at jeg kan "leve som normalt" nå etter innsetting. Men av psykiske årsaker burde leve som jeg selv føler for, med tanke på aktivitet. Gjør det hodet sier...

Hva mitt hode sier:
Ligg på sofaen i 3-4 dager
Ta fri fra jobb disse 2 ukene
Ikke stresse
Ikke tungt arbeid
La huset flyte
La hagen stå
Ta medisiner til rett tidspunkt
Sov mye
Le mye
Ha det gøy
Synge mye
Vis det kommende barnet at det er verdt å komme til verden!

--- Har du spørsmål til legene som du ikke tør stille? ---

--- Hva gjorde du egg innsettings dagen og rugedagene? ---

Fjerde innsetting!

Fryseegg!

Mulig is-prinsesse eller is-prins? Ja, det håper jeg veldig på denne gangen. Jeg har følelsen for denne gangen hvert fall, så mye mer følelsen denne gangen enn 3. egg innsetting. Dette SKAL gå, jeg VET at det går..!

Denne gangen ble det å drikke brus på kjøreturen til klinikken, ettersom det tar 2 timer å kjøre og jeg må ha full urinblære ved innsetting. Da vi kom til klinikken måtte jeg sååå tisse, men kunne jo ikke det, så håpet bare på at de 20 minuttene vi var for tidlig skulle rase av sted. Tidligere har jeg drukket 1.5 liter vann før innsetting og har ikke kjent at jeg har måttet på do, men brus er vell en mer utfyllende væske.

Var å hadde innsetting av et embryo, det var 6 delt før frys. Fra tining til innsett var det fortsatt 6 delt. Under er et bilde som indikerer hva vi fikk se i dag, vi fikk se samme som den siste (øverste). Det er ikke originalbilde fra meg, men et jeg fant på nettet. Hadde veldig, veldig lyst til å ta bilde av skjermen vi så egget på, men turte ikke, i frykt for at dersom dette ikke går den rette veien. For jeg kommer nok ikke til å klare å slette bildet igjen uansett om hell eller lykke, jeg er sikker.. Men dette SKAL jo gå!

 

 

På bildet ser du først et egg med sædcelle som har delt seg i 2, deretter delt seg i 4, deretter har det delt seg i 6 på vei til 8. Deretter deler det seg til 16, 32, 64, 128 osv, det fordobler seg hver dag dersom det utvikler seg normalt.

I stolen fikk vi som sagt først se embryoet som vi skulle sette inn, og må nok en gang si at jeg liker at de gjør det litt spesielt ved å forklare hva de gjør, vi får se, osv. På klinikken i Porsgrunn tror jeg legene gjør innsettingene annenhver gang, slik har det hvert fall vært på meg disse gangene. Kan jo også bare være tilfeldig men... Hvert fal, poeng.. Jeg spurte legen om det var bra at det hadde delt seg i 6 før innsetting, og til det sa hun at det var helt perfekt, at det var frosset 6 delt og 6 delt nå (jeg trodde at de måtte se at det hadde/begynte å dele seg før de satte det inn, glemte å spørre...).

Da jeg lå der måtte de først vaske i skjeden, (yess, her kommer alle detaljene...). Da jeg lå der kom jeg på en ting. Jeg har jo tatt Lutinus vagitorier, og når jeg da skal ligge i stolen med beina til værs blir det jo litt flaut med tanke på at de Lutinus restene som kroppen ikke tar til seg støter den ut igjen, og når jeg ikke får kommet på do/vasket meg før undersøkelsen er det vell kanskje rester ute..? ekkelt! hmm, jaja, de har nok sett det før.. Da jeg lå der forsvant all tisse-trang. Jeg fikk ultralydgele på magen og den ultralyd skanneren langt ned på magen, denne måtte jeg hjelpe til med å holde selv, godt jeg kan bidra med noe. Da så jeg livmor (svakt) under urinblæra (en stor sort avlang runding).
Først setter legen inn et spekel/andenebb, deretter inn med et kateter i livmoren, dette kjenner du litt, men bare som om noe kaldt treffer noe der inne. Deretter blir embryoet sugd opp i et nytt tynnere kateter, som blir gitt til legen. Legen tar kateteret inn igjennom det eksisterende kateteret og fører det tynne enda høyere opp i livmorhulen og deretter sprøyter inn embryoet. Når legen har sprøytet inn egget kan man på ultralyden først se en hvit prikk (luftboble) så en til hvit prikk (luftboble) og mellom disse to luftboblene ligger embryoet som er satt inn. MAGISK!
Legen tar så ut det minste kateteret og gir det til personen med mikroskopet, slik at de kan skylle igjennom kateteret og sjekke at embryoet er kommet ut i livmor og ikke ligger igjen i kateteret.

Når det er over fikk jeg komme til et rom med senger, et slags venterom. Jeg kunne kle meg og gå på do med en gang. På venterommet skulle jeg ligge/sitte/vente (bestemmer selv) til en sykepleier kom for å snakke med meg og gubben.

--- Vet du hvordan de kan se om et egg lever etter frys uten at det deler seg? ---

--- Hvor mange ganger delte ditt embryo seg før innsetting? ---

Er du gravid...?

Nei...

Det er det spørsmålet som man bare ikke spør en venn, kollega eller en bekjent om. Dette er andre gangen denne personen spør om det, er det mulig?! Jeg anser ikke meg selv som feit, men heller ikke tynn, jeg er vell såkalt normal med litt ekstra...?

Men... likevel, man spør da vell ikke noen om de er gravide før man er heeeeeeeeelt sikker? Hvert fall ikke samme personen to ganger?! Denne personen har nemlig spurt meg før, og jeg svarte første gangen: "vell er jeg feit, men nei det er jeg ikke" med et smil og latet som om det var helt greit hun spurte.
Men denne gangen klarte jeg ikke la være å bli sint, jeg svarte nei, og at jeg ikke var sånn "tynn som alle andre" og at dessverre var jeg ikke det. Hun sa jeg ikke måtte bli sint på henne, men for guds skyld, slutt å spørre om det da... Det er ikke normalt å spørre et slikt spørsmål. Hadde så lyst til å slenge tilbake spørsmålet "du er blitt tykkere, er du gravid?" eller "nei, jeg er ikke gravid, er du?". Det skal jeg jammen huske å si neste gang. Vi har valgt å ikke være åpne for alle om vår situasjon, slik at det er de færreste som vet, og hun skal i hvert fall ikke vite noe, ettersom vi ikke har noe kontakt i det hele tatt. Hva er det som går av folk? Kanskje jeg tar dette hardere enn jeg burde? Siden jeg holder på med Icsi? eller...? Hva syntes dere?

---Var det galt av meg å bli sint? ---

--- Har du fått et slikt spørsmål før? ---

 

 

 

Fra å med nå...

Fra å med nå stemmer publiseringsdato med dato for hendelse sånn tålig. Fra nå av skal jeg ikke skrive historie, men hva som skjer "i nuet"...

Nåtid!

Oppsummering!

Tenkte jeg bare skulle oppsummere litt i alt "rotet" og fortelle hva jeg har gått igjennom det siste året...:


April 2012 - Henvendelse til sykehuset/gynekologisk fra fastlege
September 2012 - Første time på sykehuset/gynekologisk
Oktober 2012 - HSG undersøkelse av egglederne, fant en tett eggleder
Oktober 2012 - Henvendelse til fertilitetsklinikken fra sykehuset/gynekologisk

Januar 2013 - Første time på fertilitetsklinikken
Februar 2013 - Medisiner
Mars 2013 - Første uttak, 0 egg overlevde til innsett dagen, fikk ikke innsetting
April- Juli - Fullt på klinikken og sommerferie
Juli 2013 - Medisiner
August 2013 - Andre uttak, 1 egg overlevde, første innsetting, gravid, men mistet uke 5.
Oktober 2013 - Fjerning av høyre eggleder
November- Desember 2013 - Fikk ikke lov til å starte på medisiner på grunn av operasjonen.


Januar 2014 - Tredje uttak, 5 egg overlevde andre innsetting, gravid, men mistet uke 5.
Mars 2014 - Tredje innsetting av fryse-egg, ikke gravid.

Har igjen: 3 egg (2+1), samt ett uttak til.


Dette var litt av en tenking når jeg satt her nå for å oppsummere, for et par fulle måneder av medisiner, inn ut av sykehus, og styr...

--- Klarer du å holde følge med hva du gjorde når? ---

--- Har du måttet vente med innsetting/uttak pga ferie/full klinikk? ---

 

 

 

Tredje innsetting

Mye å tenke på...

Tredje innsetting skjedde rett før påska i 2014 (Mars). Siden jeg hadde 4 egg på frys fikk jeg en av dem satt inn. De hadde fryst de 2+1+1, altså 2 egg/embryoer i et glass, og 1 i ett glass og 1 i et annet glass.

Denne gangen hadde jeg ikke følelsen fra begynnelsen av når jeg satte det inn. Jeg fikk satt det inn, og var som om jeg bare visste dette ikke kom til å gå veien på en måte, tenkte tanken, men turte jo ikke si dette høyt. Da jeg kom hjem hadde vi besøk og jeg måtte derfor være både høyt og lavt. Syntes fortsatt at Gubben godt kunne sagt til besøket at det ikke passet denne dagen... Dagen etter var det bursdag og full rulle da også.. Syntes det er veldig rart at det er så forskjellig praksis på dette rundt innsetting, har lest om folk som blir bedt om å holde sofaen i 3 dager, folk som blir bedt om å være i aktivitet, osv. hva er rett liksom..!?

Denne gangen kom det aldri en positiv test...

--- Har du hatt følelsen at det ikke har "gått veien" rett etter du har hatt innsetting? ---

--- Hvor mye aktivitet ble du anbefalt etter innsetting? ---

 

 



Andre innsetting

Lykke...?

Jeg hadde jo så håpet, denne gangen skulle det skje.. Jeg fikk innsetting, og ventet, ventet og ventet... Var på kanefart tur ute på kveldene, med venninner osv. Prøvde å ha det morsomt med venner.

Jeg klarte jo selvfølgelig ikke stoppe meg selv i å ta tester. Etter hvert fikk jeg faktisk to streker! Men dette hadde jeg vært med på før, tenkte jeg.. Derfor turte jeg ikke være i 100 som jeg egentlig skulle vært.

Og ganske riktig, så kom mensen nok en gang, og ødela all glede. 2, toooo ganger gravid, men ikke lykkes, jeg ble helt fra meg, nok en gang. Det kan da ikke være en mening med at vi ikke skal få bli foreldre...

--- Hvor mange ganger har du vært gravid uten å kunne føre det frem? ---

--- Hva gjorde du i ventetiden mellom innsett og graviditetstest? ---

 

 

 

Tredje uttak!

Tenke...

Ja, nå måtte jeg tenke meg om... Jeg har hatt 3 uttak (2 tellende i stats regnskapet) og 2 innsettinger.

Januar 2014 skulle bli tiden for nytt forsøk, uttak og innsetting.. Gikk faktisk på Julaften å hentet ut alle medisiner, i håp om at det skulle bringe lykke. Jeg startet med nesespray på nyttårsaften, snakk om spesiell dag, derfor håpte jeg at både det å hente ut medisiner på julaften, samt begynne på nyttårsaften bare måtte bringe masse lykke.

Den nyttårsaften stod jeg ute og ønsket, ønsket at dette skulle gå veien, skulle gå bra, at jeg skulle bli Mamma og at vi neste gang det var nyttårs aften skulle ha en liten en å passe på...

Uttaket gikk greit, samme prosedyrer som tidligere. MEN! denne gangen fikk jeg ut BLABLABLA der 5 egg overlevde til neste dag! hurra!!!! lykke, lykke, lykke, dette måtte jo bare gå veien var tanken!

--- Går du i surr i forsøkene dine? ---

--- Har du tenkt samme tanken om at "dette er siste jul osv"? ---

Operasjon...

Hva går man ikke igjennom for et ønske...

Jeg skrev litt tidligere om at legene hadde funnet ut under en HSG at den ene egglederen min var tett. Legen på fertilitetsklinikken jeg hører til, har snakket om at jeg burde fjerne denne/disse helt siden jeg tok HSG, men jeg har ikke skjønt poenget med dette og heller ikke turt... Legen har ikke klart å forklare meg hvorfor det er best å fjerne den. Noe jeg syntes er veldig rart, med tanke på at han arbeider tross alt med det.

Da jeg var på ultralyd (august), så legen at jeg hadde væske i denne tette egglederen og anbefalte meg på nytt å fjerne denne og den andre egglederen min. Han mente at siden den ene var tett var den også mest sannsynlig ødelagt/syk... Jeg brukte lang, lang tid på å bestemme meg for om jeg skulle tørre å gjøre det eller ei, til sammen nesten et år. Jeg hadde også veldig mange tanker rundt dette.. Sykehusskrekk sa du? ååå yess...

September (2013) bestemte jeg meg... men bare den ene, ikke begge. Var livredd for at de skulle ta begge to, eller at noe galt skulle skje, men heldigvis har jeg så vidt jeg vet, hvert fall en eggleder igjen nå;)

Da jeg kom på sykehuset til "journalskriving" var jeg sikker på at det var en time man hadde rett før operasjonen. Men neida, de skulle bare snakke med meg og gjøre alle papirer klare. Jeg måtte visst vente til jeg fikk nok en innkallelse i posten som kunne ta 3-4 måneder, men jeg kunne også ha det slik at de ringte til meg ved ledig time på kort varsel. Dette sa jeg til min store skrekk ja til, for at det bare skulle bli overstått. Etter to/tre uker ringte de og jeg måtte pent takke ja til timen.

Da vi kom til sykehuset (oktober) skulle jeg møte opp 07.30. Vi stod opp tidlig, uten særlig søvn den natta og stilte meg utenfor venterommet. Da jeg fikk snakket med sykepleierne sa de at jeg ikke hadde time den dagen men neste og at de hadde skrevet feil i sine papirer som de hadde sendt meg. Derfor måtte jeg gå hjem igjen og vente. Det ble en lang dag med mye gruing til neste dag.

Neste dag møtte vi på nytt opp kl 07.30, ikke særlig med søvn heller denne natta, stilte meg utenfor venterommet. Jeg fikk utdelt et rom og beskjed om å vente her, (fastende) vi ventet, ventet og ventet.. klokka ble 10.00, 12.00 og 13.00... ingen kom, vi ventet... Legen kom inn 13.40 og sa at det måtte bli utsatt til neste dag!!! Jeg trodde jeg skulle tilte.... Det er jo bare venting, venting og venting... Frustrert måtte vi gå hjem igjen, og veldig lyst hadde jeg til å droppe hele greia.

Dagen etter der igjen møtte vi opp 07.30 nok en gang, med beskjeden at jeg var førstemann. Merker jeg får helt vondt av å tenke på det, men skal forklare litt... Denne dagen, DENNE DAGEN ble jeg forklart HVORFOR jeg burde fjerne egglederen min, av en sykepleier jeg måtte prate med før operasjonen.. ENDELIG!

Forklaringen jeg ventet nesten et år på:
Når en eggleder er tett kan den være det på to plasser. I toppen (ved åpningen til eggstokken) eller i bunnen (åpningen til livmorhalsen). Dersom den er tett i toppen kan det ikke samle seg væske i den fra bukhulen, da er det heller ikke noe problem i å fortsette å ha denne, selv om den ikke fungerer. Men... er den tett i bunnen kan egglederen ta til seg væske fra bukhulen og opp i egglederen, som blir sittende fast, værende der og danner da et surt miljø, slik at når dette av og til siver ut og ned til livmorhalsen så gjør det at eventuelle egg ikke kan feste seg til livmorveggen. Eller det kan føre til en spontan tidlig abort..."

Dette var en ting jeg hadde gått å gruet meg for i månedsvis, nesten et år. Jeg fikk beroligende (som ikke funket, føler jeg) da jeg ble trillet inn til operasjonssalen måtte jeg selv flytte meg fra sengen til en gynekologstol, få plast rundt beina som ble vakuumpakket (sikkert for hygiene) og snakke med legene. Jeg grein sikkert flere bøtter med tårer, var helt forferdelig. Måtte til og med si til de at de skulle ta den ene egglederen og ikke begge som jeg hadde helt angst for. (Og angsten ble ikke mindre da den legen jeg snakket med før operasjonen mente jeg skulle fjerne begge!). Legen sa han hadde gjort dette mange ganger og kom ikke til å gjøre feil og tørket mer tårer enn han arbeidet mens sykepleieren gjorde all arbeidet med å gjøre ting i stand. Tilslutt sovnet (?) jeg, med legen trøstende vedsiden av.

Jeg syntes det er rart at de ikke kunne gi meg narkose før jeg kom inn til salen, når de visste veldig godt hvor angst jeg hadde for dette. Jeg begynner nesten å grine for det nå som jeg bare sitter her å forteller hva som skjedde.

Da jeg våknet var jeg laaaaaaaaangt borte. Jeg hadde også så sinnsykt vondt og var helt "borte". Fikk mer smertestillende og husker jeg bare ville sove. Husker jeg skalv noe veldig og at sykepleieren sa at kroppen min hadde gått inn i en slags sjokktilstand siden jeg nok hadde gått å gruet meg til dette i lang tid. Jeg hadde ikke kontroll over kroppen min i det hele tatt, den ristet og ristet og ristet, jeg fikk beskjed om å slappe av, men klarte det rett og slett ikke. Jeg fikk også derfor enda mer smertestillende, og så sloknet jeg igjen, jeg merket jeg var langt borte, følte egentlig jeg bare falt lenger og lenger ned i et hull i hjernen. Jeg våknet en time senere og var litt mer "med". men fortsatt veldig vondt og kvalm samt skalv nok en gang, sykepleieren gav meg mer smertestillende og forklarte at jeg nok var kvalm fordi jeg hadde fått så mye medisiner og at nå var kroppen min helt dopet ned (tror ho mente bokstavelig talt dopet, og at det var slik de narkomane ble). Jeg fikk etter hvert et større plaster på sårene jeg hadde på magen (4 stk) som hadde blødd helt igjennom og over på både dyne og madrass, men fortsatt helt i ørska. Da jeg kom opp til rommet mitt satt Gubben å ventet. Han hadde jo vært med alle 3 dagene han også, og var sliten av dette selv, ville helst hjem, men det var jo et ønske det var litt vanskelig å innfri foreløpig. Da han reiste en tur på butikken mens jeg lå der visste jeg hverken opp eller ned, ikke hadde jeg mulighet for å ringe på noen sykepleier, ikke hadde jeg telefonen min for å ringe noen, jeg følte meg så alene, så forlatt... og samtidig hadde jeg så vondt, klarte til slutt å kave meg bort til mobilen som lå litt bortenfor på nattbordet, for å ringe Gubben for å få han til å komme med en gang med gråten i halsen.

Jeg skulle egentlig sove på sykehuset, men det orket jeg bare ikke tanken på, så jeg fikk kommet meg på beina igjen kl 19.00, svimmel og fæl. Sjanglet meg til badet, krasjet i veggen og fikk satt meg på do, ordnet klær på meg og prøvde å stå oppreist, ikke noen særlig lett oppgave kan jeg si deg. Jeg ville bare hjem, slippe å tenke mer på sykehus, grave meg ned i en bok og "slippe verden litt". Man blir faktisk veldig god på det å "slippe verden" når man holder på med prosjekt ivf/icsi.

Jeg ble god igjen etter noen uker, men vondt var det, stingene gikk bort av seg selv. Jeg føler jeg fikk veldig synlige arr etter dette, eller føler, jeg VET jeg fikk veldig synlige arr av denne operasjonen.

--- Har du fjernet en eller begge eggledere? ---

--- Hvordan smerter etterpå hadde du? ---



Første innsett!

ENDLIG!

Vi fikk innsetting av et 4 delt perfekt ferskt egg!

Av eggene vi fikk ut var det kun et som overlevde, men vi hadde et så sinnsykt håp om at dette skulle være det såkalte "Gullegget".  Vi fikk dette innsatt og måtte så vente i 14 lange dager...

Det skulle vise seg etter 10 dager at testen var POSITIV! jeg var så lykkelig, tok mange graviditetstester, hvert fall 6, og fikk i tillegg gubben til å tisse på den ene, siden 3 av de billigtestene var gått ut på datoen, den ble negativ.. Det rare var, at jeg fikk positive billigtester (som ja, var utgått på datoen) men negative Clearblue tester. Menstruasjonen min skulle komme på en Onsdag i september.. Tirsdagen kom og jeg begynte ill herdig med å lage kort med tekst osv. som jeg skulle gi til de kommende besteforeldrene.

Men... Onsdagen kom og jeg fikk mensen!? what!? snakk om å være skuffet, sint og lei seg.. Jeg husker ikke så mye av disse dagene, men fikk en legetime på torsdagen og hun kikket og mente på at dette så ut som en "abort" eller hva man skal kalle det og jeg fikk deretter en henvendelse til gynekologen på sykehuset for sjekk neste dag.

Da jeg kom til sykehuset, avdeling gynekologen. var det ikke noe å gjøre dersom dette var en abort, jeg kunne ikke gjøre noe fra eller til, og heller ikke legene. Dette måtte bare gå sin gang, jeg fikk beskjed om at jeg skulle bare ta det med ro og ikke bruke tamponger... Tok også HCG prøver, for å sjekke om dette var en abort, både på Fredagen og Mandagen. (du skal vite at det var en super lang helj!) fikk svarene på samme Mandag etter et par timer (fordel med sykehus) og de fortalte at verdiene hadde sunket og at jeg mest sannsynlig ikke var gravid lengre... slag i ansiktet? ja...

Jeg har lest litt rundt på nettet og funnet ut at det  heter kjemisk graviditet, dette er visst at egget bare streifer innom "festepunktet" og  da begynner kroppen å lage HCG med en gang, men uten at det er noe egg som vokser der, og når kroppen finner det ut, kommer mensen isteden...?

--- Har du hatt abort før? ---

--- Finnes det noen bedre forklaring på hva kjemisk graviditet er? ---

 

 

 

Andre uttak

ÅÅÅ YESS!

Da vi kom til klinikken (fortsatt August 2013) var vi både spente og urolige på en gang, ville de få ut nok egg til å befrukte, ville de få ut gode kvalitetsegg...? Det var det eneste som svirret rundt i hodet mitt
Denne gangen var helt lik som første uttak, gubben måtte levere sine stolte soldater, jeg måtte ta Vival5 mg mens jeg satt å ventet. Da vi endelig kom inn, jeg måtte kle av meg "i det lille forhenget". Jeg syntes egentlig det er litt rart, kle av seg bak et forheng, når man faktisk skal ligge å ... ja.... foran legen uansett. Opp i senga, og der fikk jeg veneflon klar til bruk i handa, (tok som alltid noen 4-5 stikk før de traff rett).

Denne gangen fikk de ut 10 egg! Jeg hadde egentlig godfølelsen når jeg gikk derfra, om at dette skulle gå bra, og at siden det hadde vært sommer og det nå var August ville alt gå vår vei, etter sommer, ferie, kos og sol.

Glemte å si at det første uttaket mitt er ikke gjeldene i de 3 offentlige forsøkene jeg får! og bra er det. Det er ikke gjeldene fordi når man ikke får noen befruktede egg ved et uttak blir forsøket regnet som mislykket og dermed ikke tellende. Så alt av fingrer og tær krysses!

--- Hvordan føler du når du "ligger der" med beina til hver vei? ---

--- Hvor mange egg har du fått ut på en gang ved et uttak? ---

 

 



Andre forsøk!

Tiden tikker, tiden går...

Men ikke så fort som vi skulle ønske. Etter uttaket i mars 2013 måtte vi vente til etter sommeren med å kunne få begynne på neste forsøk. Jeg fikk begynne med medisiner i midten av Juli 2013. Vi reiste til Tyrkia i slutten av Juli, yess, meg på medisiner på tur. Startet jo med Synarela (se medikamentforklaring fra tidligere innlegg), men denne gangen visste jeg hva jeg gikk til. Det gikk helt fint å ha med seg nesesprayen til Tyrkia, jeg hadde den med på flyet, mens vi var på tur hadde jeg den hovedsakelig på hotellrommet, men de kveldene vi var ute hadde jeg den bare i bh'en, stående ettersom jeg ikke orket å gå med noen veske, gikk helt fint det.

Denne gangen gikk jeg ikke på Puregon som sist, jeg gikk på Menopure 300IE. De skal gjøre samme nytten, men kan være kroppen "likte denne bedre". Legene vet ikke årsaken til hvorfor ingen av eggene mine ble befruktet sist, det kunne være både sædcellene (som vi allerede vet, ikke er "perfekte") eller kvaliteten på eggene. Årsaken til at jeg skulle ha Menopur istedenfor Puregon var for å se om denne kunne hjelpe med å produsere flere egg med en eventuelt bedre kvalitet for at de skulle kunne bli befruktet.

"Menopure brukes til behandling av infertilitet (ufrivillig barnløshet) hos kvinner i to situasjoner:
1. Hjelper eggstokkene med å utvikle mange egg poser (follikler) som kan bære frem eggceller (multippel follikkelutvikling).
2. Til kvinner som ikke kan bli gravide fordi eggstokkene ikke produserer egg (inkludert kvinner som lider av polycystisk ovariesyndrom).
Menopure brukes til kvinner som ikke har hatt virkning av behandling med klomifensitrat (et annet legemiddel som brukes mot barnløshet).
Bivirkninger Menopure kan gi er magesmerter, hodepine, kvalme, forstørret mage/buk, smerter i bekkenet, overstimulering av eggstokkene og lokalreaksjoner på injeksjonsstedet (som smerter, blåmerke, hevelse og/eller kløe".

Denne gangen med medisiner hadde jeg faktisk ikke like sterke bivirkninger som sist. Jeg har tenkt at det kan være fordi kroppen min hadde vært med på dette en gang før, og derfor kanskje visste hvordan den skulle "takle" hormonforandringene.

Tenkte jeg skulle forklare hvordan jeg tok medisinene denne gangen, forskjellen er kun at jeg byttet ut Puregon med Menopur. Jeg starte på Synarela 20 dager etter 1. dag med menstruasjon (jeg tok denne 2 spray 2 ganger daglig, kl. 09.00 og kl 21.00, viktig at dette er nøyaktig samme tidspunkt hver dag). Deretter skal man få en lignende menstruasjonsblødning ca. på dag 28 (ved normal syklus). Etter man har fått menstruasjon skal det gå noen dager før man skal begynne på Menopur injeksjoner. Disse injeksjonene skal taes på samme tidspunkt hver dag, da helst om morgenen før 12.00, jeg tok derfor disse injeksjonene kl. 09.00. Etter 9 dager med Menopur  og Synarela var jeg inne på ny undersøkelse hvor legen kikket etter eggsekkene mine. Da fant han 6 eggposer (denne gangen også!). Jeg fikk også tidspunkt for setting av eggløsningssprøyten Pregnyl 10000IE. Så var det hjem og vente enda noen dager for å sette eggløsningssprøyta og gjøre seg klar for uttak av egg.

Kommenter gjerne!

--- Har du hatt bedre effekt av Menopure enn Puregon evt. motsatt?---

--- Har du merket forskjell i bivirkningene fra forsøk til forsøk?---

 

 



Første innsett...

Eller...?

Som sagt, 11 egg ble hentet ut. Dagen etter uttak kunne vi ringe klinikken etter klokken 12.00 for å høre hvordan det gikk med eggene våre. Da vi ringte var det 2 egg som var blitt befruktet og delt seg fra 2 til 4 celler. Vi var derfor glade for dette hele dagen og gledet oss til innsett neste dag. Vi måtte opp tidlig neste morgen for den lange kjøreturen, så dagen gikk til avslapping.

Dagen vi skulle reise til innsett var det klinikken som ringte meg rett før jeg skulle stå opp for å gjøre meg klar for turen. De hadde en dårlig nyhet å komme med, ingen av eggene overlevde til neste dag, vi hadde ingen befruktede egg... Det var kaos i hodet, alt snurret, tårene rant over, hulking kom... og ja... i telefonen.. De  har garantert hatt slike telefoner før, men følte meg plutselig veldig udugelig, mine egg og Gubbens svømmere ville ikke samarbeide. Det ble en telefonsamtale med legen som ikke var så lang, deretter var det å ligge i sengen hele dagen, ville ikke opp, ville ikke spise, ville ikke drikke. Det var nok min måte å sørge på. Gubben vekslet mellom å ligge på sofaen og med meg i sengen. Det ble et par telefoner tilbake til klinikken for å få svar på spørsmål og tidspunkt for når jeg kunne få uttak av egg igjen. Vell vitende at jeg måtte igjennom hele medisinregimet igjen, tappet for krefter, tappet for mot, tappet for alt egentlig.

Det som tappet meg var nok beskjeden om at jeg måtte vente med neste forsøk helt til jeg hadde fått menstruasjon denne perioden, og ikke kunne begynne ved menstruasjonen denne gang, men måtte vente helt til neste menstruasjon. Vente 1 måned og 2 uker på menstruasjon, deretter 20 dager fra første menstruasjon, deretter starte på nesespray, få enda en mens for DERETTER å få uttak igjen 14 dager etter dette igjen...

Altså til sammen 84 dager venting til neste uttak, til sammen 3 måneder! Som om det ikke har vært nok venting allerede.

Kommenter gjerne!

--- Har du hatt et "mislykket forsøk"? ---

--- hvor lenge måtte du vente til neste behandling med nesespray osv? ---

 

 



Første uttak

Spendt, skummelt og gøy på en gang...

Mars 2013 var altså måneden alt skulle skje for første gang... Som sagt, fant legen 6 egg-poser på ultralyden. Jeg satte eggløsningssprøyten på nøyaktig samme tidspunkt jeg hadde fått beskjed om og så var det bare å vente 36 timer på uttaket.

"The day" måtte Gubben levere sædprøve. Er jo så vittig med disse "leverings rommene" eller hva jeg skal kalle de (kan man kalle det runkerom?!). ALLE som sitter på venteværelset på fertilitetsklinikken vet hva mannen har gjort på "det rommet" når han kommer ut, prøver å skjule den lille koppen, trykker på ringeknappen tilhørende Labben og man hører at klokka ringer lang vei.. "Bingo!". Huff, nei, tilbake til seriøsitet igjen. Men det må jo være lov å ha det litt gøy.

Mens Gubben var inne å leverte sine små svømmere måtte jeg ta 3 Paracet (1.5g) og 1 Vival (5mg). På uttaksdagen måtte jeg møte opp fastende, og fikk kun svelge tablettene med 1/2 glass vann.
Paracet har nok alle kjennskap til, men årsaken til at jeg skulle ta 3 er at dette er muskelavslappende og virker derfor positivt inn under slike forhold som uttak. Vival er nok et medikament færre har kjennskap til og derfor utdyper jeg litt:

"Vival inneholder diazepam, som virker angstdempende, spenningsløsende, beroligende, krampeløsende og muskelavslappende (samt søvnfremkallende). Dette preparatet brukes også som beroligende middel før operasjoner, undersøkelser og prøvetaking som kan skape uro. Man skal ikke kjøre bil ut dagen etter man har tatt en Vival.
Bivirkninger er avhengig av mengde legemiddel som tas, men dersom bivirkninger skulle oppstå kan dette være tretthet og søvnighet".

Jeg merket ikke noe til bivirkninger, tror egentlig ikke Vival hjalp så mye med tanke på at det skulle være angst dempende før inngrepet var veldig mye "kaos i hodet". Men kan være jeg bare ikke kjente det. Da jeg kom inn måtte jeg få intravenøst i handa, dette var for å få smertestillende under inngrepet.

Sittende i stolen fikk jeg bedøvelse inn i handa. De tar inn "den staven" samtidig som de filmer innvendig med ultralyd som en sykepleier holder på magen for å se hvor de skal stikke.

Oversettelse:

Uterus= Livmor

Ovaries= Eggstokker

Eggs= Egg

Ultrasound transducker = Ultralydstav

Needle= Nål

Tubing=Rør

Test tube= Reagensrør

 

Tenkte jeg skulle forklare litt hva de gjorde under uttaket...

Da jeg lå der med denne ultralydstaven inni meg, ante jeg egentlig "fred og ingen fare" siden jeg ikke visste hva som skulle skje. Jeg fikk så beskjed om å hoste ordentlig to ganger og legen demonstrerte for meg, jeg gjorde dette, men det jeg ikke visste var at når jeg hostet skulle han stikke nålen inn gjennom skjeden min og opp igjennom inn til eggstokken min. Til informasjon så hadde ikke bedøvelsen begynt å virke, slik at dette gjorde faktisk veldig vondt. Men når han først var inne i eggstokken med nålen merket jeg ikke så mye, for da begynte sikkert bedøvelsen å virke. Nålen blir ført rundt i eggstokken og stikket inn i hver egg-pose for å trekke ut væske med ett egg i hver pose. Væsken blir ført ut via røret og inn i reagensrør som blir tømt inne på Labben hvor det sitter en spesialist å kikker igjennom med mikroskop på leting etter egg.

 

De sorte prikkene er follikler, det jeg har kaldt egg-poser hvor eggene ligger i (i eggstokken),

disse sorte "prikkene" ble mindre mens de ble tappet for væske og forsvant til slutt.

 

Mens jeg lå der i stolen hadde de en tv-skjerm hvor vi (Gubben satt bak meg, på vanlig stol vil å merke) kunne se alt fra inngrepet, de filmet/viste både fra mikroskopet, slik at vi kunne se når de letet etter egg i petri skålene og fra ultralyden hvor vi så egg-posene forsvinne en etter en etter hvert som de ble tømt og hentet ut. Hun som satt ved mikroskopet sa ifra for hvert egg hun fant, og viste det på skjermen, slik at vi også kunne se. Da de var ferdige og hadde tømt alle egg-posene på den ene siden trakk de ut nålen og jeg måtte hoste nok en gang to ganger, jeg var veldig skeptisk denne gangen til hostingen og turte så vidt, men heldigvis var bedøvelsen helt inntakt denne gangen, deretter var det samme prosedyre på denne siden.

Da jeg var ferdig med behandlingen ble jeg trillet ut til et annet rom hvor jeg fikk tilbake klærne mine og kunne kle meg når jeg følte for det. Det kom også inn en sykepleier som snakket med meg ang. hva jeg kunne gjøre og ikke gjøre. Jeg kunne gjøre alt, men ikke kjøre hjem siden jeg hadde fått sterke medisiner, jeg skulle også unngå å bade både inne og ute og samleie i 10 dager, for å unngå infeksjon i sårene som nålen skapte.

 

Jeg syntes det var veldig positivt at de viste på skjermen hva de fant, hva de holdt på med og forklarte. Det gjorde hvert fall at jeg føler meg litt spesiell som har fått lov til å se egget MITT før det er befruktet og senere skulle få se det når det var befruktet. Jeg for min del, klarte hvert fall å tenke at vi gjorde dette på en mer spesiell måte enn andre "normale" og at vi var heldige som kunne få være med på dette. Må jo bare fortelle at nåla var visst temmelig tykk og lang ifølge Gubben, jeg har ikke sett på den, tenkte at det var like greit å ikke ha sett den, sånn til neste gang jeg eventuelt må ta ut egg.

 

De fikk ut 11 egg som ble behandlet med ICSI.

Nå kom jeg plutselig på at jeg har ikke forklart hva ICSI er engang..
"ICSI (intracytoplasmatisk spermieinjekson) metoden kalles også mikroinjeksjon og er en teknikk hvor en enkelt sædcelle velges ut for å deretter injiseres i et egg for å håpe på at sædcellen klarer å befrukte egget. Mikroinjeksjon benyttes i nesten halvparten av alle tilfeller hvor det utføres prøverørsbehandling. Statistisk sett er sjansen for å lykkes med ICSI like stor som ved vanlig IVF.
Mikroinjeksjonsmetoden ble første gang tatt i bruk i Norge i 1995, og ble den gang ansett som en
revolusjonerende teknikk for barnløse par der mannen hadde problemer knyttet til sædkvaliteten.
Metoden er mer ressurskrevende enn vanlig prøverørsbehandling. Det er blitt vanligere å prøve mikroinjeksjon også i tilfeller der mannen tilsynelatende har normal sædprøve, dersom det ikke oppnår graviditet ved vanlig IVF".

 

Det runde er et egg. Den lille pinsetten til venstre er der bare for å holde på egget

slik at det ikke skal "stikke av" fra nålen med en sædcelle som vises

fra høyre side. Nålen stikkes inn i egget og den ene sædcellen blir

injisert inn i egget, deretter blir det hele lagt inn i et varmeskap

og skal ligge der for å bli befruktet for å så senere enten bli

fryst eller bli satt inn til kvinnens livmor.

Så nå var det bare å vente til neste dag for å ringe klinikken og få vite hvor mange egg som lot seg befrukte i løpet av natta, for å så komme bort dagen etter det igjen og få innsetting av embryoet (det befruktede egget).

Kommenter gjerne!

--- Hadde du kunnet gjøre dette?---

--- Hva syntes du om egg uttak dersom du har fått det utført? ---

Første forsøk!

Mye nytt og skummelt...

Januar 2013 kom endelig timen vi hadde ventet 9 måneder på! Samtale og undersøkelse hos Fertilitetsklinikken i Porsgrunn.
Vi ble godt mottatt og fikk svar på mange av våre spørsmål. Legen undersøkte meg og vi fikk klarsignal om at vi kunne starte opp behandling for ivf/icsi. Gubben måtte også levere sædprøve for å sjekke sine svømmere. Etter undersøkelsen kom vi inn til samtale med sykepleier som forklarte oss om alle de ulike medisinene jeg skulle ta. Jeg brukte da medikamentene Synarela nesespray 200 μg/dose (2 doser 2 ganger daglig), Puregon 300 IE pr dag, Pregnyl 10000IE (en dag) og Lutinus vagitorier 100mg (3 ganger daglig) som jeg skulle ta etter tilbake setting av det befruktede embryoet.
 
"Synarela nesespray skal forhindre eggløsning, slik at dersom man glemmer å ta enkelte doser kan eggløsning forekomme. Ved administrering av Synarela kan nysing under eller umiddelbart etter dosering påvirke absorpsjonen. Om nysing oppstår under administreringen bør dosen gjentas. Det finnes mange bivirkninger når man tar dette preparatet og mange får dem.
De vanligste bivirkningene er blant annet vektøkning, følelsesmessige svingninger, redusert seksuallyst, hodepine, hetetokter, betennelse i neseslimhinnen, kviser, økt talgutskillelse i huden, muskelsmerter, reduksjon av brystkjertlenes størrelse, tørre slimhinner i underlivet og væskeopphopning (ødem)".

"Puregon injeksjonsvæske er sprøyte i form av en penn (samme som insulinpenn). Det er en oppløsning som inneholder follitropin beta, et hormon som kalles follikkelstimulerende hormon (FSH). Denne fører til at kroppen begynner å produsere follikkeler (eggposer), den produserer ikke bare en, men flere, slik at man kan hente ut fler enn ett egg ved assistert befruktning.
De vanligste bivirkningene er hodepine, reaksjoner på injeksjonsstedet (slik som blåmerker, smerter, rødhet, hevelse og kløe), ovarialt hyperstimuleringssyndrom (OHSS), bekkensmerter, magesmerter og/eller oppblåsthet".

"Lutinus vagitorier er vagitorier som skal settes i skjeden med tilhørende innføringsstav. Dette legemidlet inneholder det naturlige kvinnelige kjønnshormonet progesteron. Ved bruk av dette under assistert befruktning, øker det sjansen for at det befruktede embryoet skal feste seg slik at man blir gravid, samt at det festede embryoet forblir de første 12 ukene.

De vanligste bivirkningene er hodepine, forstørret/oppblåst buk, magesmerter, kvalme og kramper i livmor".

 

Som du ser på disse medikamentene er det en del bivirkninger som man risikerer (om man kan si det) å få. Jeg fikk sterke bivirkninger av Synarela nesesprayen i form av ekstrem hodepine og dermed kvalme. Jeg måtte be gubben kjøre senere på veien i bilen, fordi jeg følte jeg fikk hjernen ut av panna når han bremset, og ble kvalm av den minste biltur, men hodepinen var det værste. Jeg tror det var den ekstreme hodepinen som fremkallet kvalmen. En annen bivirkning jeg hadde mens jeg gikk på Synarela var humør svigninger... Huff, gubben og familie (derrav mamma og pappa) ble nok offer for dette, man skulle tro jeg klarte å "styre meg" bedre siden jeg visste hvorfor jeg hadde disse humør svigningene som svingte fra 0-1000 på 5 minutter, men neida... tvert om!

 

Man starter på Synarela 20 dager etter 1. dag med menstruasjon (jeg tok denne 2 spray 2 ganger daglig, kl. 09.00 og kl 21.00, viktig at dette er nøyaktig samme tidspunkt hver dag). Deretter skal man få en lignende menstruasjonsblødning ca. på dag 28 (ved normal syklus). Etter man har fått menstruasjon skal det gå noen dager før man skal begynne på Puregon injeksjoner. Disse injeksjonene skal taes på samme tidspunkt hver dag, da helst om morgenen før 12.00, jeg tok derfor disse injeksjonene kl. 09.00. Etter 9 dager med Puregon  og Synarela var jeg inne på ny undersøkelse hvor legen kikket etter eggsekkene mine. Da fant han 6 eggposer. Etter dette fikk jeg da tidspunkt for setting av eggløsningssprøyten Pregnyl 10000IE.

 

"Pregnyl 5000 IE eggløsningssprøyte er injeksjonsvæske som stimulerer til kontrollert eggløsning. Denne MÅ taes til korrekt tidspunkt beregnet av klinikken siden eggene skal hentes ut nøyaktig 36 timer etter.

Bivirkninger fra dette medikamentet kan være blåmerker, smerte, rødhet, hevelse og kløe på injeksjonsstedet".

 

Jeg har hele livet mitt hatt helt sprøyteskrekk, så det å skulle sette sprøyter på meg selv ved dette forsøket har vært "en kamp" i hodet. Første gangen jeg skulle sette sprøyte tok det faktisk 2 timer, men måtte bare ta tiden til hjelp. Det positive var at Puregon var en "penn" og ikke en vanlig sprøyte. Jeg merket jeg ble litt ømm rundt injeksjonsstedene på magen, men prøvde å flittig bytte sted å sette sprøyta.

 

Kommenter gjerne!

--- Har du satt sprøyter på deg selv? ---

--- Hvilke bivirkninger har du hatt ved disse medisinene?  ---

 

 

 

 

Første skritt

Samtale med leger og undersøkelser...

I April 2012 startet vår reise som skulle bli mye lenger enn vi trodde...
Vi kom inn til fastlegen og skulle forklare "vårt problem", nemlig at vi ikke klarte å bli gravide. Vi hadde da prøvd å bli dette selv, i 3 år. Flaue som vi var, måtte vi forklare oss, at vi hadde prøvd ut det meste... Gå ned i vekt, spise sundt, ligge med beina høyt, sex hver dag, sex annenhver dag, sex kun på eggløsningsdagen, prøvd utallige eggløsningstester, samt Clear blue fertilitetsmonitor... Jepp, her skulle alle fakta på bordet. Fastlegen tok oss heldigvis på alvor med en gang og sendte en henvisning til gynekologen på sykehuset. Det viste seg at det skulle gå veldig lang tid før vi fikk komme inn til timen på sykehuset.

September 2012 kom vi inn på en time på gynekologisk avdeling sykehuset. Her var det samme regla igjen med å forklare at vi hadde brukt eggløsningstester, regelmessig sex osv. Vi måtte ta blodprøver og jeg måtte ta enda fler blodprøver som var på rett dag i syklusen min. Legen henviste meg også til en HSG (Hysterosalpingografi).

Oktober 2012 (min 10. dag etter menstruasjons start) skulle jeg ha min HSG, kvelden i forveien måtte jeg ta toylax tbl. og micro-klyx på morgenen. Dette er den værste natten jeg har hatt. Ingen virkning av noen av delene neste morgen, bare uendelig mageknipe, nattesvette og derfor heller ikke søvn, det var som om min værste time var kommet, så aldri om jeg gjør det igjen... Men... Jeg møtte da opp med godt mot, ettersom mageknipen hadde gitt seg. Jeg ble iført denne hvite frakken med åpning bak (til min store skrekk) og ble bedt om å kle av meg og deretter legge meg på en benk. Det jeg syntes var værst med HSG var det å skulle få kontrastvæske sprøytet inn, ganske vondt, som om det var veldig sterke mensensmerter. Men dette var fordi kontrastvæsken ikke gikk igjennom den ene egglederen min, og egglederen ble derfor veldig full av væske. Derfor trodde de at denne var enten tett eller hadde snurpet seg sammen, siden det ble sprøytet inn væske. Du som leser denne bloggen vet sikkert veldig godt hva HSG er, men jeg forklarer litt fordi om.

"HSG gjøres som utredning ved befruktningsvansker (infertilitet) der det er mistanke om at egglederne kan være tette. Dette gjøres uten bedøvelse og man er i stand til å gå hjem rett etter undersøkelsen. HSG er en framstilling av livmorhulen og egglederne som oppnås ved at kontrast sprøytes inn i livmorhulen. Man får innlagt ett ballongkateter (ett tynt plastrør med ett endestykke som fungerer som en propp) på røntgen avdelingen  i livmorhalsen. Det vil bli injisert kontrastmiddel i dette kateteret. Noen pasienter får sterke menstruasjonslignende smerter når kontrasten gis. Underveis blir det tatt røntgenbilder og gjennomlyst for å følge kontrastmiddelet. Til slutt trekkes kateteret ut. Undersøkelsen på røntgenavdelingen tar ca. 20 minutter. Det kan komme ut blå kontrastrester i løpet av dagen. Det er ikke smertefullt etter behandlingen".

I Oktober ble jeg så henvist til Laparoskopi (kikkhullsoperasjon) med tanke på å skulle ha en HSG undersøkelse under narkose. Grunnen til dette var at legene mente de kunne legge et større press på egglederne mine for å sjekke om den som var tett egentlig var åpen, de skulle også sjekke om jeg hadde PCOS (Polycystisk ovariesyndrom) noe jeg ikke skjønte hvorfor, men de ville være helt sikre. Jeg var veldig dårlig etter laparoskopien da jeg våknet fra narkosen. Da jeg endelig klarte å reise meg var jeg veldig svimmel og u-vell. Hadde en uke med luftsmerter fra gassen de tok inn i buken. Når denne gassen går ut av kroppen stiger den (som all gass) derfor "endte" den i skuldrene og da laget smerter. Det eneste som hjalp var å sitte med skuldrene i bevegelse, men etter jeg hadde beveget den to timer begynte det å gjøre vondt verre. Det at man merker denne gassen er veldig individuelt sa legen, og kommer ann på hvor mye gass legen får presset ut fra buken før de syr igjen sårene.
Nå skal det sies at jeg fikk påvist høyre eggleder helt tett (blærk), og INGEN tegn på PCOS (hurra!).
Du som leser denne bloggen vet sikkert godt hva laparoskopi og PCOS er, men jeg forklarer litt fordi om.

" Laparoskopi er en undersøkelse der man ser inn i magen med en liten kikkert som settes gjennom bukveggen. Undersøkelsen går ut på å studere for eksempel leveren, tarmene og hos kvinner underlivsorganene gjennom et fingertykt metallrør med lys og optikk, røret føres inn via et eller fler små snitt ved navlen. På forhånd (under narkose) blåses bukhulen opp ved at man pumper inn karbondioksid-gass. På den måten fås enda bedre oversikt over bukens organer. Denne gassen gjør at magen blir veldig stor og oppblåst for at legene skal få bedre plass under undersøkelsen/operasjonen. Laparoskopien kan ikke helt kan erstatte kirurgisk behandling. Men i mange tilfeller hvor man kan nøye seg med å bare kikke inn skal du kun være på sykehuset en enkel dag eller to. Skal du derimot ha en full operasjon må du regne med å være innlagt en uke. Også i etterkant er forløpet lettere etter en laparoskopi. Du er frisk og helt oppe på bena igjen etter få dager hos de fleste".

Skjønner ikke helt hvorfor de trodde jeg hadde PCOS ettersom jeg har påvist eggløsning, regelmessig mens og ikke mannlig hårvekst...
" PCOS er en kronisk tilstand med flere cyster i eggstokkene samt økt mannlig hårvekst på kroppen, menstruasjonsforstyrrelser, vansker med å bli gravid og økt risiko for å utvikle type 2-diabetes. Man vet imidlertid at kvinner med PCOS ikke har de normale variasjonene i østrogennivået (kvinnelige kjønnshormoner) i løpet av en menstruasjonssyklus. Disse pasientene har konstant for høyt nivå, blant annet på grunn av dannelse av østrogen i fettvev. Dette stimulerer til utskillelse av frigjøringshormonet LH som bidrar til cystedannelse i eggstokkene og økt produksjon av mannlige kjønnshormoner. Mange av symptomene kan tilskrives nettopp de økte mengdene med mannlige kjønnshormonene. Hormonforstyrrelsen fører også til manglende eggløsning, med uregelmessige blødninger og barnløshet til følge".

Ble jo veldig glad når jeg fikk rede på at de ikke fant noe PCOS, ikke noe greit å få rede på at jeg hadde høyre eggleder tett, men dette betydde ikke at vi ikke kunne gå videre til fertilitetsbehandling.
Mens jeg hadde disse undersøkelsene sendte gynekologen/sykehuset en henvisning til Porsgrunn fertilitetsklinikk.

Kommenter gjerne!

--- Har du tatt HSG, hvordan opplevde du dette? ---

--- Har du tatt laparoskopi, hvordan opplevde du dette? ---