Fra å med nå...

Fra å med nå stemmer publiseringsdato med dato for hendelse sånn tålig. Fra nå av skal jeg ikke skrive historie, men hva som skjer "i nuet"...

Nåtid!

Oppsummering!

Tenkte jeg bare skulle oppsummere litt i alt "rotet" og fortelle hva jeg har gått igjennom det siste året...:


April 2012 - Henvendelse til sykehuset/gynekologisk fra fastlege
September 2012 - Første time på sykehuset/gynekologisk
Oktober 2012 - HSG undersøkelse av egglederne, fant en tett eggleder
Oktober 2012 - Henvendelse til fertilitetsklinikken fra sykehuset/gynekologisk

Januar 2013 - Første time på fertilitetsklinikken
Februar 2013 - Medisiner
Mars 2013 - Første uttak, 0 egg overlevde til innsett dagen, fikk ikke innsetting
April- Juli - Fullt på klinikken og sommerferie
Juli 2013 - Medisiner
August 2013 - Andre uttak, 1 egg overlevde, første innsetting, gravid, men mistet uke 5.
Oktober 2013 - Fjerning av høyre eggleder
November- Desember 2013 - Fikk ikke lov til å starte på medisiner på grunn av operasjonen.


Januar 2014 - Tredje uttak, 5 egg overlevde andre innsetting, gravid, men mistet uke 5.
Mars 2014 - Tredje innsetting av fryse-egg, ikke gravid.

Har igjen: 3 egg (2+1), samt ett uttak til.


Dette var litt av en tenking når jeg satt her nå for å oppsummere, for et par fulle måneder av medisiner, inn ut av sykehus, og styr...

--- Klarer du å holde følge med hva du gjorde når? ---

--- Har du måttet vente med innsetting/uttak pga ferie/full klinikk? ---

 

 

 

Tredje innsetting

Mye å tenke på...

Tredje innsetting skjedde rett før påska i 2014 (Mars). Siden jeg hadde 4 egg på frys fikk jeg en av dem satt inn. De hadde fryst de 2+1+1, altså 2 egg/embryoer i et glass, og 1 i ett glass og 1 i et annet glass.

Denne gangen hadde jeg ikke følelsen fra begynnelsen av når jeg satte det inn. Jeg fikk satt det inn, og var som om jeg bare visste dette ikke kom til å gå veien på en måte, tenkte tanken, men turte jo ikke si dette høyt. Da jeg kom hjem hadde vi besøk og jeg måtte derfor være både høyt og lavt. Syntes fortsatt at Gubben godt kunne sagt til besøket at det ikke passet denne dagen... Dagen etter var det bursdag og full rulle da også.. Syntes det er veldig rart at det er så forskjellig praksis på dette rundt innsetting, har lest om folk som blir bedt om å holde sofaen i 3 dager, folk som blir bedt om å være i aktivitet, osv. hva er rett liksom..!?

Denne gangen kom det aldri en positiv test...

--- Har du hatt følelsen at det ikke har "gått veien" rett etter du har hatt innsetting? ---

--- Hvor mye aktivitet ble du anbefalt etter innsetting? ---

 

 



Andre innsetting

Lykke...?

Jeg hadde jo så håpet, denne gangen skulle det skje.. Jeg fikk innsetting, og ventet, ventet og ventet... Var på kanefart tur ute på kveldene, med venninner osv. Prøvde å ha det morsomt med venner.

Jeg klarte jo selvfølgelig ikke stoppe meg selv i å ta tester. Etter hvert fikk jeg faktisk to streker! Men dette hadde jeg vært med på før, tenkte jeg.. Derfor turte jeg ikke være i 100 som jeg egentlig skulle vært.

Og ganske riktig, så kom mensen nok en gang, og ødela all glede. 2, toooo ganger gravid, men ikke lykkes, jeg ble helt fra meg, nok en gang. Det kan da ikke være en mening med at vi ikke skal få bli foreldre...

--- Hvor mange ganger har du vært gravid uten å kunne føre det frem? ---

--- Hva gjorde du i ventetiden mellom innsett og graviditetstest? ---

 

 

 

Tredje uttak!

Tenke...

Ja, nå måtte jeg tenke meg om... Jeg har hatt 3 uttak (2 tellende i stats regnskapet) og 2 innsettinger.

Januar 2014 skulle bli tiden for nytt forsøk, uttak og innsetting.. Gikk faktisk på Julaften å hentet ut alle medisiner, i håp om at det skulle bringe lykke. Jeg startet med nesespray på nyttårsaften, snakk om spesiell dag, derfor håpte jeg at både det å hente ut medisiner på julaften, samt begynne på nyttårsaften bare måtte bringe masse lykke.

Den nyttårsaften stod jeg ute og ønsket, ønsket at dette skulle gå veien, skulle gå bra, at jeg skulle bli Mamma og at vi neste gang det var nyttårs aften skulle ha en liten en å passe på...

Uttaket gikk greit, samme prosedyrer som tidligere. MEN! denne gangen fikk jeg ut BLABLABLA der 5 egg overlevde til neste dag! hurra!!!! lykke, lykke, lykke, dette måtte jo bare gå veien var tanken!

--- Går du i surr i forsøkene dine? ---

--- Har du tenkt samme tanken om at "dette er siste jul osv"? ---

Operasjon...

Hva går man ikke igjennom for et ønske...

Jeg skrev litt tidligere om at legene hadde funnet ut under en HSG at den ene egglederen min var tett. Legen på fertilitetsklinikken jeg hører til, har snakket om at jeg burde fjerne denne/disse helt siden jeg tok HSG, men jeg har ikke skjønt poenget med dette og heller ikke turt... Legen har ikke klart å forklare meg hvorfor det er best å fjerne den. Noe jeg syntes er veldig rart, med tanke på at han arbeider tross alt med det.

Da jeg var på ultralyd (august), så legen at jeg hadde væske i denne tette egglederen og anbefalte meg på nytt å fjerne denne og den andre egglederen min. Han mente at siden den ene var tett var den også mest sannsynlig ødelagt/syk... Jeg brukte lang, lang tid på å bestemme meg for om jeg skulle tørre å gjøre det eller ei, til sammen nesten et år. Jeg hadde også veldig mange tanker rundt dette.. Sykehusskrekk sa du? ååå yess...

September (2013) bestemte jeg meg... men bare den ene, ikke begge. Var livredd for at de skulle ta begge to, eller at noe galt skulle skje, men heldigvis har jeg så vidt jeg vet, hvert fall en eggleder igjen nå;)

Da jeg kom på sykehuset til "journalskriving" var jeg sikker på at det var en time man hadde rett før operasjonen. Men neida, de skulle bare snakke med meg og gjøre alle papirer klare. Jeg måtte visst vente til jeg fikk nok en innkallelse i posten som kunne ta 3-4 måneder, men jeg kunne også ha det slik at de ringte til meg ved ledig time på kort varsel. Dette sa jeg til min store skrekk ja til, for at det bare skulle bli overstått. Etter to/tre uker ringte de og jeg måtte pent takke ja til timen.

Da vi kom til sykehuset (oktober) skulle jeg møte opp 07.30. Vi stod opp tidlig, uten særlig søvn den natta og stilte meg utenfor venterommet. Da jeg fikk snakket med sykepleierne sa de at jeg ikke hadde time den dagen men neste og at de hadde skrevet feil i sine papirer som de hadde sendt meg. Derfor måtte jeg gå hjem igjen og vente. Det ble en lang dag med mye gruing til neste dag.

Neste dag møtte vi på nytt opp kl 07.30, ikke særlig med søvn heller denne natta, stilte meg utenfor venterommet. Jeg fikk utdelt et rom og beskjed om å vente her, (fastende) vi ventet, ventet og ventet.. klokka ble 10.00, 12.00 og 13.00... ingen kom, vi ventet... Legen kom inn 13.40 og sa at det måtte bli utsatt til neste dag!!! Jeg trodde jeg skulle tilte.... Det er jo bare venting, venting og venting... Frustrert måtte vi gå hjem igjen, og veldig lyst hadde jeg til å droppe hele greia.

Dagen etter der igjen møtte vi opp 07.30 nok en gang, med beskjeden at jeg var førstemann. Merker jeg får helt vondt av å tenke på det, men skal forklare litt... Denne dagen, DENNE DAGEN ble jeg forklart HVORFOR jeg burde fjerne egglederen min, av en sykepleier jeg måtte prate med før operasjonen.. ENDELIG!

Forklaringen jeg ventet nesten et år på:
Når en eggleder er tett kan den være det på to plasser. I toppen (ved åpningen til eggstokken) eller i bunnen (åpningen til livmorhalsen). Dersom den er tett i toppen kan det ikke samle seg væske i den fra bukhulen, da er det heller ikke noe problem i å fortsette å ha denne, selv om den ikke fungerer. Men... er den tett i bunnen kan egglederen ta til seg væske fra bukhulen og opp i egglederen, som blir sittende fast, værende der og danner da et surt miljø, slik at når dette av og til siver ut og ned til livmorhalsen så gjør det at eventuelle egg ikke kan feste seg til livmorveggen. Eller det kan føre til en spontan tidlig abort..."

Dette var en ting jeg hadde gått å gruet meg for i månedsvis, nesten et år. Jeg fikk beroligende (som ikke funket, føler jeg) da jeg ble trillet inn til operasjonssalen måtte jeg selv flytte meg fra sengen til en gynekologstol, få plast rundt beina som ble vakuumpakket (sikkert for hygiene) og snakke med legene. Jeg grein sikkert flere bøtter med tårer, var helt forferdelig. Måtte til og med si til de at de skulle ta den ene egglederen og ikke begge som jeg hadde helt angst for. (Og angsten ble ikke mindre da den legen jeg snakket med før operasjonen mente jeg skulle fjerne begge!). Legen sa han hadde gjort dette mange ganger og kom ikke til å gjøre feil og tørket mer tårer enn han arbeidet mens sykepleieren gjorde all arbeidet med å gjøre ting i stand. Tilslutt sovnet (?) jeg, med legen trøstende vedsiden av.

Jeg syntes det er rart at de ikke kunne gi meg narkose før jeg kom inn til salen, når de visste veldig godt hvor angst jeg hadde for dette. Jeg begynner nesten å grine for det nå som jeg bare sitter her å forteller hva som skjedde.

Da jeg våknet var jeg laaaaaaaaangt borte. Jeg hadde også så sinnsykt vondt og var helt "borte". Fikk mer smertestillende og husker jeg bare ville sove. Husker jeg skalv noe veldig og at sykepleieren sa at kroppen min hadde gått inn i en slags sjokktilstand siden jeg nok hadde gått å gruet meg til dette i lang tid. Jeg hadde ikke kontroll over kroppen min i det hele tatt, den ristet og ristet og ristet, jeg fikk beskjed om å slappe av, men klarte det rett og slett ikke. Jeg fikk også derfor enda mer smertestillende, og så sloknet jeg igjen, jeg merket jeg var langt borte, følte egentlig jeg bare falt lenger og lenger ned i et hull i hjernen. Jeg våknet en time senere og var litt mer "med". men fortsatt veldig vondt og kvalm samt skalv nok en gang, sykepleieren gav meg mer smertestillende og forklarte at jeg nok var kvalm fordi jeg hadde fått så mye medisiner og at nå var kroppen min helt dopet ned (tror ho mente bokstavelig talt dopet, og at det var slik de narkomane ble). Jeg fikk etter hvert et større plaster på sårene jeg hadde på magen (4 stk) som hadde blødd helt igjennom og over på både dyne og madrass, men fortsatt helt i ørska. Da jeg kom opp til rommet mitt satt Gubben å ventet. Han hadde jo vært med alle 3 dagene han også, og var sliten av dette selv, ville helst hjem, men det var jo et ønske det var litt vanskelig å innfri foreløpig. Da han reiste en tur på butikken mens jeg lå der visste jeg hverken opp eller ned, ikke hadde jeg mulighet for å ringe på noen sykepleier, ikke hadde jeg telefonen min for å ringe noen, jeg følte meg så alene, så forlatt... og samtidig hadde jeg så vondt, klarte til slutt å kave meg bort til mobilen som lå litt bortenfor på nattbordet, for å ringe Gubben for å få han til å komme med en gang med gråten i halsen.

Jeg skulle egentlig sove på sykehuset, men det orket jeg bare ikke tanken på, så jeg fikk kommet meg på beina igjen kl 19.00, svimmel og fæl. Sjanglet meg til badet, krasjet i veggen og fikk satt meg på do, ordnet klær på meg og prøvde å stå oppreist, ikke noen særlig lett oppgave kan jeg si deg. Jeg ville bare hjem, slippe å tenke mer på sykehus, grave meg ned i en bok og "slippe verden litt". Man blir faktisk veldig god på det å "slippe verden" når man holder på med prosjekt ivf/icsi.

Jeg ble god igjen etter noen uker, men vondt var det, stingene gikk bort av seg selv. Jeg føler jeg fikk veldig synlige arr etter dette, eller føler, jeg VET jeg fikk veldig synlige arr av denne operasjonen.

--- Har du fjernet en eller begge eggledere? ---

--- Hvordan smerter etterpå hadde du? ---



Første innsett!

ENDLIG!

Vi fikk innsetting av et 4 delt perfekt ferskt egg!

Av eggene vi fikk ut var det kun et som overlevde, men vi hadde et så sinnsykt håp om at dette skulle være det såkalte "Gullegget".  Vi fikk dette innsatt og måtte så vente i 14 lange dager...

Det skulle vise seg etter 10 dager at testen var POSITIV! jeg var så lykkelig, tok mange graviditetstester, hvert fall 6, og fikk i tillegg gubben til å tisse på den ene, siden 3 av de billigtestene var gått ut på datoen, den ble negativ.. Det rare var, at jeg fikk positive billigtester (som ja, var utgått på datoen) men negative Clearblue tester. Menstruasjonen min skulle komme på en Onsdag i september.. Tirsdagen kom og jeg begynte ill herdig med å lage kort med tekst osv. som jeg skulle gi til de kommende besteforeldrene.

Men... Onsdagen kom og jeg fikk mensen!? what!? snakk om å være skuffet, sint og lei seg.. Jeg husker ikke så mye av disse dagene, men fikk en legetime på torsdagen og hun kikket og mente på at dette så ut som en "abort" eller hva man skal kalle det og jeg fikk deretter en henvendelse til gynekologen på sykehuset for sjekk neste dag.

Da jeg kom til sykehuset, avdeling gynekologen. var det ikke noe å gjøre dersom dette var en abort, jeg kunne ikke gjøre noe fra eller til, og heller ikke legene. Dette måtte bare gå sin gang, jeg fikk beskjed om at jeg skulle bare ta det med ro og ikke bruke tamponger... Tok også HCG prøver, for å sjekke om dette var en abort, både på Fredagen og Mandagen. (du skal vite at det var en super lang helj!) fikk svarene på samme Mandag etter et par timer (fordel med sykehus) og de fortalte at verdiene hadde sunket og at jeg mest sannsynlig ikke var gravid lengre... slag i ansiktet? ja...

Jeg har lest litt rundt på nettet og funnet ut at det  heter kjemisk graviditet, dette er visst at egget bare streifer innom "festepunktet" og  da begynner kroppen å lage HCG med en gang, men uten at det er noe egg som vokser der, og når kroppen finner det ut, kommer mensen isteden...?

--- Har du hatt abort før? ---

--- Finnes det noen bedre forklaring på hva kjemisk graviditet er? ---

 

 

 

Andre uttak

ÅÅÅ YESS!

Da vi kom til klinikken (fortsatt August 2013) var vi både spente og urolige på en gang, ville de få ut nok egg til å befrukte, ville de få ut gode kvalitetsegg...? Det var det eneste som svirret rundt i hodet mitt
Denne gangen var helt lik som første uttak, gubben måtte levere sine stolte soldater, jeg måtte ta Vival5 mg mens jeg satt å ventet. Da vi endelig kom inn, jeg måtte kle av meg "i det lille forhenget". Jeg syntes egentlig det er litt rart, kle av seg bak et forheng, når man faktisk skal ligge å ... ja.... foran legen uansett. Opp i senga, og der fikk jeg veneflon klar til bruk i handa, (tok som alltid noen 4-5 stikk før de traff rett).

Denne gangen fikk de ut 10 egg! Jeg hadde egentlig godfølelsen når jeg gikk derfra, om at dette skulle gå bra, og at siden det hadde vært sommer og det nå var August ville alt gå vår vei, etter sommer, ferie, kos og sol.

Glemte å si at det første uttaket mitt er ikke gjeldene i de 3 offentlige forsøkene jeg får! og bra er det. Det er ikke gjeldene fordi når man ikke får noen befruktede egg ved et uttak blir forsøket regnet som mislykket og dermed ikke tellende. Så alt av fingrer og tær krysses!

--- Hvordan føler du når du "ligger der" med beina til hver vei? ---

--- Hvor mange egg har du fått ut på en gang ved et uttak? ---

 

 



Andre forsøk!

Tiden tikker, tiden går...

Men ikke så fort som vi skulle ønske. Etter uttaket i mars 2013 måtte vi vente til etter sommeren med å kunne få begynne på neste forsøk. Jeg fikk begynne med medisiner i midten av Juli 2013. Vi reiste til Tyrkia i slutten av Juli, yess, meg på medisiner på tur. Startet jo med Synarela (se medikamentforklaring fra tidligere innlegg), men denne gangen visste jeg hva jeg gikk til. Det gikk helt fint å ha med seg nesesprayen til Tyrkia, jeg hadde den med på flyet, mens vi var på tur hadde jeg den hovedsakelig på hotellrommet, men de kveldene vi var ute hadde jeg den bare i bh'en, stående ettersom jeg ikke orket å gå med noen veske, gikk helt fint det.

Denne gangen gikk jeg ikke på Puregon som sist, jeg gikk på Menopure 300IE. De skal gjøre samme nytten, men kan være kroppen "likte denne bedre". Legene vet ikke årsaken til hvorfor ingen av eggene mine ble befruktet sist, det kunne være både sædcellene (som vi allerede vet, ikke er "perfekte") eller kvaliteten på eggene. Årsaken til at jeg skulle ha Menopur istedenfor Puregon var for å se om denne kunne hjelpe med å produsere flere egg med en eventuelt bedre kvalitet for at de skulle kunne bli befruktet.

"Menopure brukes til behandling av infertilitet (ufrivillig barnløshet) hos kvinner i to situasjoner:
1. Hjelper eggstokkene med å utvikle mange egg poser (follikler) som kan bære frem eggceller (multippel follikkelutvikling).
2. Til kvinner som ikke kan bli gravide fordi eggstokkene ikke produserer egg (inkludert kvinner som lider av polycystisk ovariesyndrom).
Menopure brukes til kvinner som ikke har hatt virkning av behandling med klomifensitrat (et annet legemiddel som brukes mot barnløshet).
Bivirkninger Menopure kan gi er magesmerter, hodepine, kvalme, forstørret mage/buk, smerter i bekkenet, overstimulering av eggstokkene og lokalreaksjoner på injeksjonsstedet (som smerter, blåmerke, hevelse og/eller kløe".

Denne gangen med medisiner hadde jeg faktisk ikke like sterke bivirkninger som sist. Jeg har tenkt at det kan være fordi kroppen min hadde vært med på dette en gang før, og derfor kanskje visste hvordan den skulle "takle" hormonforandringene.

Tenkte jeg skulle forklare hvordan jeg tok medisinene denne gangen, forskjellen er kun at jeg byttet ut Puregon med Menopur. Jeg starte på Synarela 20 dager etter 1. dag med menstruasjon (jeg tok denne 2 spray 2 ganger daglig, kl. 09.00 og kl 21.00, viktig at dette er nøyaktig samme tidspunkt hver dag). Deretter skal man få en lignende menstruasjonsblødning ca. på dag 28 (ved normal syklus). Etter man har fått menstruasjon skal det gå noen dager før man skal begynne på Menopur injeksjoner. Disse injeksjonene skal taes på samme tidspunkt hver dag, da helst om morgenen før 12.00, jeg tok derfor disse injeksjonene kl. 09.00. Etter 9 dager med Menopur  og Synarela var jeg inne på ny undersøkelse hvor legen kikket etter eggsekkene mine. Da fant han 6 eggposer (denne gangen også!). Jeg fikk også tidspunkt for setting av eggløsningssprøyten Pregnyl 10000IE. Så var det hjem og vente enda noen dager for å sette eggløsningssprøyta og gjøre seg klar for uttak av egg.

Kommenter gjerne!

--- Har du hatt bedre effekt av Menopure enn Puregon evt. motsatt?---

--- Har du merket forskjell i bivirkningene fra forsøk til forsøk?---

 

 



Første innsett...

Eller...?

Som sagt, 11 egg ble hentet ut. Dagen etter uttak kunne vi ringe klinikken etter klokken 12.00 for å høre hvordan det gikk med eggene våre. Da vi ringte var det 2 egg som var blitt befruktet og delt seg fra 2 til 4 celler. Vi var derfor glade for dette hele dagen og gledet oss til innsett neste dag. Vi måtte opp tidlig neste morgen for den lange kjøreturen, så dagen gikk til avslapping.

Dagen vi skulle reise til innsett var det klinikken som ringte meg rett før jeg skulle stå opp for å gjøre meg klar for turen. De hadde en dårlig nyhet å komme med, ingen av eggene overlevde til neste dag, vi hadde ingen befruktede egg... Det var kaos i hodet, alt snurret, tårene rant over, hulking kom... og ja... i telefonen.. De  har garantert hatt slike telefoner før, men følte meg plutselig veldig udugelig, mine egg og Gubbens svømmere ville ikke samarbeide. Det ble en telefonsamtale med legen som ikke var så lang, deretter var det å ligge i sengen hele dagen, ville ikke opp, ville ikke spise, ville ikke drikke. Det var nok min måte å sørge på. Gubben vekslet mellom å ligge på sofaen og med meg i sengen. Det ble et par telefoner tilbake til klinikken for å få svar på spørsmål og tidspunkt for når jeg kunne få uttak av egg igjen. Vell vitende at jeg måtte igjennom hele medisinregimet igjen, tappet for krefter, tappet for mot, tappet for alt egentlig.

Det som tappet meg var nok beskjeden om at jeg måtte vente med neste forsøk helt til jeg hadde fått menstruasjon denne perioden, og ikke kunne begynne ved menstruasjonen denne gang, men måtte vente helt til neste menstruasjon. Vente 1 måned og 2 uker på menstruasjon, deretter 20 dager fra første menstruasjon, deretter starte på nesespray, få enda en mens for DERETTER å få uttak igjen 14 dager etter dette igjen...

Altså til sammen 84 dager venting til neste uttak, til sammen 3 måneder! Som om det ikke har vært nok venting allerede.

Kommenter gjerne!

--- Har du hatt et "mislykket forsøk"? ---

--- hvor lenge måtte du vente til neste behandling med nesespray osv? ---

 

 



Første uttak

Spendt, skummelt og gøy på en gang...

Mars 2013 var altså måneden alt skulle skje for første gang... Som sagt, fant legen 6 egg-poser på ultralyden. Jeg satte eggløsningssprøyten på nøyaktig samme tidspunkt jeg hadde fått beskjed om og så var det bare å vente 36 timer på uttaket.

"The day" måtte Gubben levere sædprøve. Er jo så vittig med disse "leverings rommene" eller hva jeg skal kalle de (kan man kalle det runkerom?!). ALLE som sitter på venteværelset på fertilitetsklinikken vet hva mannen har gjort på "det rommet" når han kommer ut, prøver å skjule den lille koppen, trykker på ringeknappen tilhørende Labben og man hører at klokka ringer lang vei.. "Bingo!". Huff, nei, tilbake til seriøsitet igjen. Men det må jo være lov å ha det litt gøy.

Mens Gubben var inne å leverte sine små svømmere måtte jeg ta 3 Paracet (1.5g) og 1 Vival (5mg). På uttaksdagen måtte jeg møte opp fastende, og fikk kun svelge tablettene med 1/2 glass vann.
Paracet har nok alle kjennskap til, men årsaken til at jeg skulle ta 3 er at dette er muskelavslappende og virker derfor positivt inn under slike forhold som uttak. Vival er nok et medikament færre har kjennskap til og derfor utdyper jeg litt:

"Vival inneholder diazepam, som virker angstdempende, spenningsløsende, beroligende, krampeløsende og muskelavslappende (samt søvnfremkallende). Dette preparatet brukes også som beroligende middel før operasjoner, undersøkelser og prøvetaking som kan skape uro. Man skal ikke kjøre bil ut dagen etter man har tatt en Vival.
Bivirkninger er avhengig av mengde legemiddel som tas, men dersom bivirkninger skulle oppstå kan dette være tretthet og søvnighet".

Jeg merket ikke noe til bivirkninger, tror egentlig ikke Vival hjalp så mye med tanke på at det skulle være angst dempende før inngrepet var veldig mye "kaos i hodet". Men kan være jeg bare ikke kjente det. Da jeg kom inn måtte jeg få intravenøst i handa, dette var for å få smertestillende under inngrepet.

Sittende i stolen fikk jeg bedøvelse inn i handa. De tar inn "den staven" samtidig som de filmer innvendig med ultralyd som en sykepleier holder på magen for å se hvor de skal stikke.

Oversettelse:

Uterus= Livmor

Ovaries= Eggstokker

Eggs= Egg

Ultrasound transducker = Ultralydstav

Needle= Nål

Tubing=Rør

Test tube= Reagensrør

 

Tenkte jeg skulle forklare litt hva de gjorde under uttaket...

Da jeg lå der med denne ultralydstaven inni meg, ante jeg egentlig "fred og ingen fare" siden jeg ikke visste hva som skulle skje. Jeg fikk så beskjed om å hoste ordentlig to ganger og legen demonstrerte for meg, jeg gjorde dette, men det jeg ikke visste var at når jeg hostet skulle han stikke nålen inn gjennom skjeden min og opp igjennom inn til eggstokken min. Til informasjon så hadde ikke bedøvelsen begynt å virke, slik at dette gjorde faktisk veldig vondt. Men når han først var inne i eggstokken med nålen merket jeg ikke så mye, for da begynte sikkert bedøvelsen å virke. Nålen blir ført rundt i eggstokken og stikket inn i hver egg-pose for å trekke ut væske med ett egg i hver pose. Væsken blir ført ut via røret og inn i reagensrør som blir tømt inne på Labben hvor det sitter en spesialist å kikker igjennom med mikroskop på leting etter egg.

 

De sorte prikkene er follikler, det jeg har kaldt egg-poser hvor eggene ligger i (i eggstokken),

disse sorte "prikkene" ble mindre mens de ble tappet for væske og forsvant til slutt.

 

Mens jeg lå der i stolen hadde de en tv-skjerm hvor vi (Gubben satt bak meg, på vanlig stol vil å merke) kunne se alt fra inngrepet, de filmet/viste både fra mikroskopet, slik at vi kunne se når de letet etter egg i petri skålene og fra ultralyden hvor vi så egg-posene forsvinne en etter en etter hvert som de ble tømt og hentet ut. Hun som satt ved mikroskopet sa ifra for hvert egg hun fant, og viste det på skjermen, slik at vi også kunne se. Da de var ferdige og hadde tømt alle egg-posene på den ene siden trakk de ut nålen og jeg måtte hoste nok en gang to ganger, jeg var veldig skeptisk denne gangen til hostingen og turte så vidt, men heldigvis var bedøvelsen helt inntakt denne gangen, deretter var det samme prosedyre på denne siden.

Da jeg var ferdig med behandlingen ble jeg trillet ut til et annet rom hvor jeg fikk tilbake klærne mine og kunne kle meg når jeg følte for det. Det kom også inn en sykepleier som snakket med meg ang. hva jeg kunne gjøre og ikke gjøre. Jeg kunne gjøre alt, men ikke kjøre hjem siden jeg hadde fått sterke medisiner, jeg skulle også unngå å bade både inne og ute og samleie i 10 dager, for å unngå infeksjon i sårene som nålen skapte.

 

Jeg syntes det var veldig positivt at de viste på skjermen hva de fant, hva de holdt på med og forklarte. Det gjorde hvert fall at jeg føler meg litt spesiell som har fått lov til å se egget MITT før det er befruktet og senere skulle få se det når det var befruktet. Jeg for min del, klarte hvert fall å tenke at vi gjorde dette på en mer spesiell måte enn andre "normale" og at vi var heldige som kunne få være med på dette. Må jo bare fortelle at nåla var visst temmelig tykk og lang ifølge Gubben, jeg har ikke sett på den, tenkte at det var like greit å ikke ha sett den, sånn til neste gang jeg eventuelt må ta ut egg.

 

De fikk ut 11 egg som ble behandlet med ICSI.

Nå kom jeg plutselig på at jeg har ikke forklart hva ICSI er engang..
"ICSI (intracytoplasmatisk spermieinjekson) metoden kalles også mikroinjeksjon og er en teknikk hvor en enkelt sædcelle velges ut for å deretter injiseres i et egg for å håpe på at sædcellen klarer å befrukte egget. Mikroinjeksjon benyttes i nesten halvparten av alle tilfeller hvor det utføres prøverørsbehandling. Statistisk sett er sjansen for å lykkes med ICSI like stor som ved vanlig IVF.
Mikroinjeksjonsmetoden ble første gang tatt i bruk i Norge i 1995, og ble den gang ansett som en
revolusjonerende teknikk for barnløse par der mannen hadde problemer knyttet til sædkvaliteten.
Metoden er mer ressurskrevende enn vanlig prøverørsbehandling. Det er blitt vanligere å prøve mikroinjeksjon også i tilfeller der mannen tilsynelatende har normal sædprøve, dersom det ikke oppnår graviditet ved vanlig IVF".

 

Det runde er et egg. Den lille pinsetten til venstre er der bare for å holde på egget

slik at det ikke skal "stikke av" fra nålen med en sædcelle som vises

fra høyre side. Nålen stikkes inn i egget og den ene sædcellen blir

injisert inn i egget, deretter blir det hele lagt inn i et varmeskap

og skal ligge der for å bli befruktet for å så senere enten bli

fryst eller bli satt inn til kvinnens livmor.

Så nå var det bare å vente til neste dag for å ringe klinikken og få vite hvor mange egg som lot seg befrukte i løpet av natta, for å så komme bort dagen etter det igjen og få innsetting av embryoet (det befruktede egget).

Kommenter gjerne!

--- Hadde du kunnet gjøre dette?---

--- Hva syntes du om egg uttak dersom du har fått det utført? ---

Første forsøk!

Mye nytt og skummelt...

Januar 2013 kom endelig timen vi hadde ventet 9 måneder på! Samtale og undersøkelse hos Fertilitetsklinikken i Porsgrunn.
Vi ble godt mottatt og fikk svar på mange av våre spørsmål. Legen undersøkte meg og vi fikk klarsignal om at vi kunne starte opp behandling for ivf/icsi. Gubben måtte også levere sædprøve for å sjekke sine svømmere. Etter undersøkelsen kom vi inn til samtale med sykepleier som forklarte oss om alle de ulike medisinene jeg skulle ta. Jeg brukte da medikamentene Synarela nesespray 200 μg/dose (2 doser 2 ganger daglig), Puregon 300 IE pr dag, Pregnyl 10000IE (en dag) og Lutinus vagitorier 100mg (3 ganger daglig) som jeg skulle ta etter tilbake setting av det befruktede embryoet.
 
"Synarela nesespray skal forhindre eggløsning, slik at dersom man glemmer å ta enkelte doser kan eggløsning forekomme. Ved administrering av Synarela kan nysing under eller umiddelbart etter dosering påvirke absorpsjonen. Om nysing oppstår under administreringen bør dosen gjentas. Det finnes mange bivirkninger når man tar dette preparatet og mange får dem.
De vanligste bivirkningene er blant annet vektøkning, følelsesmessige svingninger, redusert seksuallyst, hodepine, hetetokter, betennelse i neseslimhinnen, kviser, økt talgutskillelse i huden, muskelsmerter, reduksjon av brystkjertlenes størrelse, tørre slimhinner i underlivet og væskeopphopning (ødem)".

"Puregon injeksjonsvæske er sprøyte i form av en penn (samme som insulinpenn). Det er en oppløsning som inneholder follitropin beta, et hormon som kalles follikkelstimulerende hormon (FSH). Denne fører til at kroppen begynner å produsere follikkeler (eggposer), den produserer ikke bare en, men flere, slik at man kan hente ut fler enn ett egg ved assistert befruktning.
De vanligste bivirkningene er hodepine, reaksjoner på injeksjonsstedet (slik som blåmerker, smerter, rødhet, hevelse og kløe), ovarialt hyperstimuleringssyndrom (OHSS), bekkensmerter, magesmerter og/eller oppblåsthet".

"Lutinus vagitorier er vagitorier som skal settes i skjeden med tilhørende innføringsstav. Dette legemidlet inneholder det naturlige kvinnelige kjønnshormonet progesteron. Ved bruk av dette under assistert befruktning, øker det sjansen for at det befruktede embryoet skal feste seg slik at man blir gravid, samt at det festede embryoet forblir de første 12 ukene.

De vanligste bivirkningene er hodepine, forstørret/oppblåst buk, magesmerter, kvalme og kramper i livmor".

 

Som du ser på disse medikamentene er det en del bivirkninger som man risikerer (om man kan si det) å få. Jeg fikk sterke bivirkninger av Synarela nesesprayen i form av ekstrem hodepine og dermed kvalme. Jeg måtte be gubben kjøre senere på veien i bilen, fordi jeg følte jeg fikk hjernen ut av panna når han bremset, og ble kvalm av den minste biltur, men hodepinen var det værste. Jeg tror det var den ekstreme hodepinen som fremkallet kvalmen. En annen bivirkning jeg hadde mens jeg gikk på Synarela var humør svigninger... Huff, gubben og familie (derrav mamma og pappa) ble nok offer for dette, man skulle tro jeg klarte å "styre meg" bedre siden jeg visste hvorfor jeg hadde disse humør svigningene som svingte fra 0-1000 på 5 minutter, men neida... tvert om!

 

Man starter på Synarela 20 dager etter 1. dag med menstruasjon (jeg tok denne 2 spray 2 ganger daglig, kl. 09.00 og kl 21.00, viktig at dette er nøyaktig samme tidspunkt hver dag). Deretter skal man få en lignende menstruasjonsblødning ca. på dag 28 (ved normal syklus). Etter man har fått menstruasjon skal det gå noen dager før man skal begynne på Puregon injeksjoner. Disse injeksjonene skal taes på samme tidspunkt hver dag, da helst om morgenen før 12.00, jeg tok derfor disse injeksjonene kl. 09.00. Etter 9 dager med Puregon  og Synarela var jeg inne på ny undersøkelse hvor legen kikket etter eggsekkene mine. Da fant han 6 eggposer. Etter dette fikk jeg da tidspunkt for setting av eggløsningssprøyten Pregnyl 10000IE.

 

"Pregnyl 5000 IE eggløsningssprøyte er injeksjonsvæske som stimulerer til kontrollert eggløsning. Denne MÅ taes til korrekt tidspunkt beregnet av klinikken siden eggene skal hentes ut nøyaktig 36 timer etter.

Bivirkninger fra dette medikamentet kan være blåmerker, smerte, rødhet, hevelse og kløe på injeksjonsstedet".

 

Jeg har hele livet mitt hatt helt sprøyteskrekk, så det å skulle sette sprøyter på meg selv ved dette forsøket har vært "en kamp" i hodet. Første gangen jeg skulle sette sprøyte tok det faktisk 2 timer, men måtte bare ta tiden til hjelp. Det positive var at Puregon var en "penn" og ikke en vanlig sprøyte. Jeg merket jeg ble litt ømm rundt injeksjonsstedene på magen, men prøvde å flittig bytte sted å sette sprøyta.

 

Kommenter gjerne!

--- Har du satt sprøyter på deg selv? ---

--- Hvilke bivirkninger har du hatt ved disse medisinene?  ---

 

 

 

 

Første skritt

Samtale med leger og undersøkelser...

I April 2012 startet vår reise som skulle bli mye lenger enn vi trodde...
Vi kom inn til fastlegen og skulle forklare "vårt problem", nemlig at vi ikke klarte å bli gravide. Vi hadde da prøvd å bli dette selv, i 3 år. Flaue som vi var, måtte vi forklare oss, at vi hadde prøvd ut det meste... Gå ned i vekt, spise sundt, ligge med beina høyt, sex hver dag, sex annenhver dag, sex kun på eggløsningsdagen, prøvd utallige eggløsningstester, samt Clear blue fertilitetsmonitor... Jepp, her skulle alle fakta på bordet. Fastlegen tok oss heldigvis på alvor med en gang og sendte en henvisning til gynekologen på sykehuset. Det viste seg at det skulle gå veldig lang tid før vi fikk komme inn til timen på sykehuset.

September 2012 kom vi inn på en time på gynekologisk avdeling sykehuset. Her var det samme regla igjen med å forklare at vi hadde brukt eggløsningstester, regelmessig sex osv. Vi måtte ta blodprøver og jeg måtte ta enda fler blodprøver som var på rett dag i syklusen min. Legen henviste meg også til en HSG (Hysterosalpingografi).

Oktober 2012 (min 10. dag etter menstruasjons start) skulle jeg ha min HSG, kvelden i forveien måtte jeg ta toylax tbl. og micro-klyx på morgenen. Dette er den værste natten jeg har hatt. Ingen virkning av noen av delene neste morgen, bare uendelig mageknipe, nattesvette og derfor heller ikke søvn, det var som om min værste time var kommet, så aldri om jeg gjør det igjen... Men... Jeg møtte da opp med godt mot, ettersom mageknipen hadde gitt seg. Jeg ble iført denne hvite frakken med åpning bak (til min store skrekk) og ble bedt om å kle av meg og deretter legge meg på en benk. Det jeg syntes var værst med HSG var det å skulle få kontrastvæske sprøytet inn, ganske vondt, som om det var veldig sterke mensensmerter. Men dette var fordi kontrastvæsken ikke gikk igjennom den ene egglederen min, og egglederen ble derfor veldig full av væske. Derfor trodde de at denne var enten tett eller hadde snurpet seg sammen, siden det ble sprøytet inn væske. Du som leser denne bloggen vet sikkert veldig godt hva HSG er, men jeg forklarer litt fordi om.

"HSG gjøres som utredning ved befruktningsvansker (infertilitet) der det er mistanke om at egglederne kan være tette. Dette gjøres uten bedøvelse og man er i stand til å gå hjem rett etter undersøkelsen. HSG er en framstilling av livmorhulen og egglederne som oppnås ved at kontrast sprøytes inn i livmorhulen. Man får innlagt ett ballongkateter (ett tynt plastrør med ett endestykke som fungerer som en propp) på røntgen avdelingen  i livmorhalsen. Det vil bli injisert kontrastmiddel i dette kateteret. Noen pasienter får sterke menstruasjonslignende smerter når kontrasten gis. Underveis blir det tatt røntgenbilder og gjennomlyst for å følge kontrastmiddelet. Til slutt trekkes kateteret ut. Undersøkelsen på røntgenavdelingen tar ca. 20 minutter. Det kan komme ut blå kontrastrester i løpet av dagen. Det er ikke smertefullt etter behandlingen".

I Oktober ble jeg så henvist til Laparoskopi (kikkhullsoperasjon) med tanke på å skulle ha en HSG undersøkelse under narkose. Grunnen til dette var at legene mente de kunne legge et større press på egglederne mine for å sjekke om den som var tett egentlig var åpen, de skulle også sjekke om jeg hadde PCOS (Polycystisk ovariesyndrom) noe jeg ikke skjønte hvorfor, men de ville være helt sikre. Jeg var veldig dårlig etter laparoskopien da jeg våknet fra narkosen. Da jeg endelig klarte å reise meg var jeg veldig svimmel og u-vell. Hadde en uke med luftsmerter fra gassen de tok inn i buken. Når denne gassen går ut av kroppen stiger den (som all gass) derfor "endte" den i skuldrene og da laget smerter. Det eneste som hjalp var å sitte med skuldrene i bevegelse, men etter jeg hadde beveget den to timer begynte det å gjøre vondt verre. Det at man merker denne gassen er veldig individuelt sa legen, og kommer ann på hvor mye gass legen får presset ut fra buken før de syr igjen sårene.
Nå skal det sies at jeg fikk påvist høyre eggleder helt tett (blærk), og INGEN tegn på PCOS (hurra!).
Du som leser denne bloggen vet sikkert godt hva laparoskopi og PCOS er, men jeg forklarer litt fordi om.

" Laparoskopi er en undersøkelse der man ser inn i magen med en liten kikkert som settes gjennom bukveggen. Undersøkelsen går ut på å studere for eksempel leveren, tarmene og hos kvinner underlivsorganene gjennom et fingertykt metallrør med lys og optikk, røret føres inn via et eller fler små snitt ved navlen. På forhånd (under narkose) blåses bukhulen opp ved at man pumper inn karbondioksid-gass. På den måten fås enda bedre oversikt over bukens organer. Denne gassen gjør at magen blir veldig stor og oppblåst for at legene skal få bedre plass under undersøkelsen/operasjonen. Laparoskopien kan ikke helt kan erstatte kirurgisk behandling. Men i mange tilfeller hvor man kan nøye seg med å bare kikke inn skal du kun være på sykehuset en enkel dag eller to. Skal du derimot ha en full operasjon må du regne med å være innlagt en uke. Også i etterkant er forløpet lettere etter en laparoskopi. Du er frisk og helt oppe på bena igjen etter få dager hos de fleste".

Skjønner ikke helt hvorfor de trodde jeg hadde PCOS ettersom jeg har påvist eggløsning, regelmessig mens og ikke mannlig hårvekst...
" PCOS er en kronisk tilstand med flere cyster i eggstokkene samt økt mannlig hårvekst på kroppen, menstruasjonsforstyrrelser, vansker med å bli gravid og økt risiko for å utvikle type 2-diabetes. Man vet imidlertid at kvinner med PCOS ikke har de normale variasjonene i østrogennivået (kvinnelige kjønnshormoner) i løpet av en menstruasjonssyklus. Disse pasientene har konstant for høyt nivå, blant annet på grunn av dannelse av østrogen i fettvev. Dette stimulerer til utskillelse av frigjøringshormonet LH som bidrar til cystedannelse i eggstokkene og økt produksjon av mannlige kjønnshormoner. Mange av symptomene kan tilskrives nettopp de økte mengdene med mannlige kjønnshormonene. Hormonforstyrrelsen fører også til manglende eggløsning, med uregelmessige blødninger og barnløshet til følge".

Ble jo veldig glad når jeg fikk rede på at de ikke fant noe PCOS, ikke noe greit å få rede på at jeg hadde høyre eggleder tett, men dette betydde ikke at vi ikke kunne gå videre til fertilitetsbehandling.
Mens jeg hadde disse undersøkelsene sendte gynekologen/sykehuset en henvisning til Porsgrunn fertilitetsklinikk.

Kommenter gjerne!

--- Har du tatt HSG, hvordan opplevde du dette? ---

--- Har du tatt laparoskopi, hvordan opplevde du dette? ---