Nyttår uten barn...

Før kvelden:

Nyttårsaften har de siste årene ikke vært noe gode syntes jeg...
Nyttårsaften og 17. mai er de dagene i året jeg liker dårligst ettersom vi ikke har barn. Det skjer lissom alltid noe på disse dagene om man har barn... Skulle tro at tankene og følelsene var over nå som jeg er gravid og et barn er på vei, men nei, de sitter fortsatt sårt langt inne.

Nyttårsaften i fjor var vi hjemme, boikottet hele kvelden. Husker jeg var ute å ønsket meg at vi neste år skulle ha et barn på nyttårsaften, at vi ikke skulle "måtte" være alene. Ja, det skjedde jo ikke, jeg ble jo gravid, men fikk ikke "bære frem". Nå er jeg jo faktisk gravid, men virker som om hodet ikke helt vil vedkjenne dette selv om magen vokser og spark kjennes....

Vi ble bedt til lillesøstera mi for å feire med 20 andre venner av de +5 babyer, men jeg bare rett og slett orker ikke en nyttårsaften med barn. En ting er sammen med tantebarnet mitt, men en annen er de andre barna, de som kom til verden i 2014, jeg skulle også hatt et barn som skulle kommet i 2014... Skal nok vedkjenne at jeg er sjalu på de som sitter der med barn, ikke har de prøvd å bli gravide i 5 år, ikke har de hatt det minste problem med å bli gravid, virker som om de liksom ikke har tenkt tanken på at andre kanskje sliter med å få barn, "det bare skjedde plutselig" får folk lirket ut av munnen og da kjenner jeg at det går rundt i hodet mitt...
Nyttårsaften 2009 var den kvelden vi bestemte oss for at jeg skulle slutte med p piller, at vi skulle prøve å få barn, jeg gikk fortsatt på Høyskolen, men vi "gøtsa på", lite visste vi at det var 5 år vi måtte prøve (selv) i 3 år, pause (orket ikke tenke mer på det), utredning (2012), operasjon, medisiner (2013) pause, medisiner, forsøk, pause, medisiner (2014), forsøk, pause, forsøk, pause, forsøk i juni 2014... endelig gravid, 5 år!
Seriøst, føler nesten jeg har mistet de 2 siste årene i medisiner og forsøk...

Mange får etter min erfaring invitasjoner fra venner om å feire sammen osv. siden de har barn. Men når du da ikke har barn, hvem blir du da bedt til? Da er tanken til folk at du skal ut å feste, men når du heller ikke har noen fest å gå til, så blir det en kiip kveld... Alt man nesten spør om er å bli spurt om å

Dagen etter nyttårsaften:

Etter mye om og men, om vi skulle til en kammerat (som også har barn hjemme (ikke baby), men som kun skulle være dem) eller til mine foreldre (som skulle ha besøk av tre andre) endte vi med å reise til mine foreldre. Det blei en fin kveld "after all" tankene ble skyvet til side en del og kvelden blei god. Mat, raketter, dessert og prat.

--- Hva syntes du om nyttårsaften uten barn? ---

--- Har du/dere blitt sittende alene nyttårsaften? ---